Norske lokalaviser skal være kritiske. De skal avdekke og avsløre overgrep, maktmisbruk og skjulte bindinger i lokalsamfunnet. Men de skal også opplyse, informere og binde folk og sted sammen (Morlandstø & Mathisen, 2023). At lokalaviser i Norge klarer å utføre disse oppgavene, er en forutsetning for det norske demokratiet.
Med ca. 5,5 millioner innbyggere, er Norge i en særstilling med en stor flora av rundt 200 lokalaviser spredt over hele landet. Lokalavisene er viktige for både norske byer og bygder, og leserundersøkelser viser at lokalavisene nyter høy tillit i befolkningen (Reuters, 2025).
Å bevare og styrke lokale, regionale og mindre medier, er Senter for undersøkende journalistikks (SUJO) hovedoppdrag. Vi ble opprettet i 2018 som Nordens første senter for undersøkende journalistikk. I en tid der automatisering og algoritmer former både beslutningstaking og informasjonsflyt og polarisering og økonomisk usikkerhet fragmenterer samfunnet, oppleves vårt oppdrag viktigere enn noen gang.
SUJO er hjelpere i undersøkende prosjekter og bidrar med kunnskapsheving innen metode og systematikk, etikk, formidling og ledelse av undersøkende journalistikk. SUJO har vært en aktiv bidragsyter i utvikling og revisjon av retningslinjer for undersøkende journalistikk i mange norske redaksjoner. Siden oppstarten har vi tatt del i nærmere 100 undersøkende prosjekter og bidratt med økt kompetanse til over 1.500 deltakere i undersøkende prosjekter, verksteder og utdanning. Slik har vi fått et unikt innblikk i mange redaksjoners indre liv.
De siste ti årene har det skjedd mye i norsk undersøkende journalistikk, både når det gjelder metodeutvikling og avansert teknologibruk. Norske medier er generelt flinke til å utveksle erfaringer og arbeidsmetoder, blant annet gjennom arbeidet til SKUP (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse). Det som har manglet er et praktisk læreverk om undersøkende journalistikk. Det finnes en liten håndfull eldre norske innføringsbøker i gravejournalistikk (Sjue, 2012; Warmedal & Hjeltnes, 2012), men med en akselererende teknologiutvikling og stadig nye kompetansekrav, er behovet for systematisert og forskningsbasert kunnskap hos pressen stort. Spesielt i mindre redaksjoner, opplever vi.
SUJO har kartlagt den undersøkende journalistikkens vilkår i Norge og laget en digital kunnskapsbase for journalister og redaktører som ønsker å drive kritisk, undersøkende journalistikk. I SUJOs gravebase - en hjelper til undersøkende journalistikk presenterer vi metoder og råd for utvikling, gjennomføring, kvalitetssikring og ledelse av undersøkende journalistikk. Gravebasen retter seg først og fremst mot lokale og mindre redaksjoner.
SUJOs mål med Gravebasen er å bidra til en strukturell kompetanseheving av norsk presse. I en usikker og politisk turbulent verden der både etablerte institusjoner og viktige samfunnsnormer er under press, er dette essensielt for å sikre den profesjonelle journalistikkens legitimitet og relevans i samfunnet.
I denne digitale Gravebasen presenteres SUJOs metodikk, åpent for alle. Dette er i tråd med vårt overordnede mål om å styrke den undersøkende journalistikken i Norge.
Mange medier opplever at de har dårlig tid, høye produksjonskrav og få ressurser. Et argument vi gjerne hører, er at man ikke kan prioritere å lage kritisk undersøkende journalistikk. Vårt syn er at norske medier ikke har råd til å la være.
Blant norske journalister og redaktører eksisterer det en rekke oppfatninger og forestillinger om undersøkende journalistikk. Det handler gjerne om at graving tar for lang tid, krever for mye ressurser og innebærer høy risiko. SUJO ser derfor et behov for å demokratisere begrepet undersøkende journalistikk. Vi mener at undersøkende journalistikk også handler om å utvikle den daglige nyhetsjournalistikken – å gjøre «vanlig journalistikk» mer undersøkende.
Målet vårt er at mindre medier skal lage journalistikk som er viktig for innbyggerne der de bor, som å avdekke korrupsjon eller problematiske bindinger i næringsliv og lokalsamfunn, misbruk av offentlige midler eller uverdige forhold på skoler eller i eldreomsorg.
Skal norsk lokaljournalistikk være relevant og samfunnsnyttig også i fremtiden, må den handle om det som er viktig for og angår folk, bli enda bedre kvalitetssikret, ha en mer systematisk arbeidsprosess og vise frem mer transparens i metode og faktagrunnlag.
Gravebasen er basert på SUJOs erfaringer og evalueringer siden senterets oppstart i 2018. Fritt Ord og Norsk Journalistlag har bidratt med viktig økonomisk støtte for at vi har kunnet realisere Gravebasen.
Gravebasen inneholder:
Dette omfattende materialet er gjennomgått og systematisert av forsker Fredrik Bjerknes og senterleder Kristine Holmelid og presenteres her i navigerbar form, tilgjengelig for alle.
Gravebasen er organisert under fire hovedfaner:
Under de fire hovedfanene vil en finne våre råd til hvordan utvikle og gjennomføre undersøkende journalistiske prosjekter, for både journalister og redaksjonelle ledere:
Fane 1 og 2: Handler om organisering og gjennomføring av undersøkende journalistikk.
Fane 3: Handler om hvordan bygge en gravekultur i redaksjonen, hvordan best lede et undersøkende prosjekt og hvordan gjøre graving til en integrert del av det ordinære nyhetsløpet.
Fane 4: Hvordan innlemme datajournalistiske metoder og tilnærminger i et undersøkende journalistisk arbeid? I dagens teknologi- og dataorienterte samfunn er det helt nødvendig at mediene tar i bruk teknologi som journalistisk arbeidsverktøy, men også forstår teknologi som et kritisk journalistisk dekningsområde.
De tre første fanene er ment for alle redaksjoner som trenger hjelp til undersøkende journalistikk. Fanen «avansert graving» retter seg mer mot erfarne redaksjoner og journalister og redaktører som tar masteremner innen undersøkende datajournalistikk hos oss. Denne fanen er mer akademisk i formen.
Gravebasen er utarbeidet slik at en enten kan navigere direkte til et tema eller lese hele teksten fra start til slutt som en digital bok. Velger en det siste vil en se at det er noen gjentakelser i teksten. Dette skyldes at det skal være mulig å lese adskilte enkelttemaer. Gravebasen er et produkt av SUJOs tverrfaglige miljø der journalister og akademikere samarbeider om å utvikle undersøkende journalistikk i Norge. Noen vil oppleve deler av kunnskapsbasen som noe teoretisk, mens andre kanskje vil tenke at den stedvis er for normativ. Denne sammenblandingen er tilsiktet, fordi vi mener at det nettopp er i krysningspunktet mellom teori og praksis at ny og viktig kunnskap oppstår.
Det er viktig å presisere at Gravebasen ikke er ment som en fasit eller rigid oppskrift på hvordan lage undersøkende journalistikk. SUJOs håp er at hver enkelt redaksjon vil finne verktøy og inspirasjon som kan tilpasses redaksjonens rammebetingelser og ambisjoner for undersøkende journalistikk.
SUJO vil rette en stor takk til alle journalister, redaktører og redaksjoner som raust har delt sine erfaringer om undersøkende journalistikk med oss. Takk også til ressurspersonene som har gitt verdifulle innspill til dette dokumentet før publisering.
Ansvarlige for innholdet i kunnskapsbasen er Fredrik Bjerknes og Kristine Holmelid.
Vi refererer ikke til konkrete eksempler eller interne redaksjonelle prosesser i dette dokumentet fordi det vil bryte med konfidensialitetsprinsippet som redaksjoner kan forvente når de samarbeider med SUJO. Alle illustrerende sitater i dokumentet er hentet fra SUJOs dybdeintervjuer med norske journalister og redaksjonelle ledere.
Når vi siterer direkte fra internasjonal forskningslitteratur har vi oversatt sitatene til norsk for å gjøre flyten i teksten bedre. Vi oppgir sidetall når vi siterer direkte, slik at det er mulig for leseren å oppsøke den engelske originalkilden.
Alle eventuelle feil og uklarheter i teksten er vårt ansvar alene.