Gravelederens viktigste oppgave er å legge til rette for at journalistene som graver kommer i mål. Men hva kjennetegner egentlig en god graveleder? Og hva forventer journalister av en graveleder? Ledelse og manglende graveledelse av undersøkende journalistikk kom opp som et viktig tema allerede ved SUJOs oppstart i 2018. Etter hvert har vi mer systematisk spurt deltakere - både journalister og ledere - om ledelse, både i undersøkende prosjekter, i verksteder og i SUJO og UiBs erfaringsbaserte masteremner. Basert på disse erfaringene har vi en kort sammenfatning av hva som kjennetegner en god graveleder:

• Empatisk, støttende og utholdende.
• Kjenner saken og er faglig dyktig - men må ikke bevise det.
• Leder prosjektet, men tar ikke over.
• Kreativ og løsningsorientert, peker på mål og gir råd på veien dit.
• Modig, kommuniserer tydelig og holder hodet kaldt.
• Stiller de vanskelige spørsmålene.
• Står opp for journalistene.

Listen over representerer selvsagt kun en idealtype. Ingen kan mestre alle disse egenskapene like godt. Dette er først og fremst en ønskeliste, sett fra journalistenes ståsted. Vår erfaring er at det viktigste en graveleder gjør, er å kjenne saken, være en tilgjengelig og oppdatert sparringpartner og å stå i stormen for journalistikken og journalistene. Å bli god på disse tingene innebærer selvsagt en gradvis prosess med mye prøving og feiling. Det viktigste rådet vi kan gi aspirerende graveledere er at de er tydelige og spiller med åpne kort, både når det gjelder hva de forventer av journalistene de er satt til å lede og når det gjelder egne kvaliteter og utfordringer som leder. God kommunikasjon, både oppover og nedover i organisasjonen, er helt nødvendig når krevende journalistiske oppgaver skal løses i fellesskap. Det er lederens oppgave å legge til rette for en samarbeidsform der en slik åpen og ærlig informasjonsutveksling kan finne sted.

En god graveleder er også et bindeledd mellom det undersøkende prosjektet og resten av redaksjonen. I mange tilfeller kan resten av redaksjonen informeres om prosjektet før publisering. Leder kan fortelle om vurderinger som er gjort, for eksempel etiske og metodiske vurderinger. Slik blir kolleger involvert, de kan gi verdifulle innspill og være heiagjeng for prosjektet. En slik orientering og forankring kan også bidra til å motvirke følelsen av et A- og B-lag i redaksjonen.