De tre første delene av Gravebasen har handlet om temaer som metodikk, organisering og ledelse – temaer som gjelder på tvers av nær sagt alle undersøkende prosjekter. Denne siste delen handler om mer spesialiserte former for graving: Datajournalistikk, digitale metoder og kunstig intelligens (KI).

I et stadig mer datafisert samfunn, der store deler av offentlighet og forvaltning er mediert og digitalisert, er kunnskap om avansert digital research og ulike former for datajournalistikk helt essensielt for at pressen skal kunne løse sitt samfunnsoppdrag:

Veldig mye av samfunnet er digitalisert. Så vi må jo håndtere mye større datamengder nå enn bare for ti år siden (journalist).

‍Vi har to overordnede mål med denne delen av kunnskapsbasen: SKUP/Data-SKUP-databasen. I det følgende vil vi også i større grad lene oss mer på internasjonal forskning. Når vi bruker lengre sitater fra bøker og artikler har vi oversatt dem til norsk for å øke lesbarheten. Vi vil i enkelte tilfeller også oversette enkeltstående engelske begreper til norsk, mens vi andre ganger lar være. Vurderingen vår er at smalere begreper som computational journalism uten en fullgod norsk ekvivalent får passere, mens etter hvert kjente norske begreper som f. eks store språkmodeller brukes fremfor den engelske varianten large language models.

Vi har to overordnede mål med denne delen av kunnskapsbasen:

1. Å gi en historisk og teoretisk gjennomgang av undersøkende datajournalistikk, slik at norske journalister kan få et mer presist begrepsapparat og bedre forståelse av mulighetene og bruksområdene som ligger i praksisen.
2. Å tydeliggjøre etiske og kildekritiske problemer som kan oppstå når man innlemmer ulike former for datajournalistiske metoder i undersøkende journalistikk. I mediebransjen er det et uttalt mål å senke terskelen for å bruke mer avansert teknologi i undersøkende journalistikk. SUJO er enig i dette, men vi mener at det må skje på en ansvarlig og kunnskapsbasert måte som ivaretar den undersøkende journalistikkens høye krav til etikk og kildekritikk.

Men hva er egentlig undersøkende datajournalistikk? Hva vil det si å jobbe etter datajournalistiske prinsipper, og hvordan kan såkalt computational journalism kombineres med mer tradisjonell undersøkende journalistikk? Vi begynner med å rydde i begreper før vi presenterer bruksområder for datadrevet undersøkende journalistikk der det er mulig å benytte digitale metoder og verktøy som baserer seg på programmering og ulike former for kunstig intelligens.