For å formulere hva gravesaken dreier seg om og hvorfor den er viktig, kan det være lurt å sette opp antakelser eller hypoteser. Slik kan gravingen både få en retning og et uttalt mål. En hypotese er en forestilling om hvordan noe henger sammen, som lar seg teste empirisk. Hypoteser har den fordelen at de sier noe om mulige sammenhenger og aktører, noe som kan gi de innledende undersøkelsene et fokusert utgangspunkt. Jobber man med hypoteser slipper man altså å lete etter nåla i høystakken. Ulempen med hypotesedrevne undersøkelser er at man risikerer å låse seg til forutbestemte oppfatninger, og at man kun leter etter opplysninger som kan bekrefte det man tror er tilfellet. En forutsetning for å bruke hypoteser er derfor å jobbe med flere hypoteser på en gang, justere underveis og vie like mye tid til å motbevise som å bevise dem.
Noen redaksjoner foretrekker hypoteser, andre formulerer heller mulige nyhetspoenger som de jobber mot. Om man kaller det hypoteser eller nyhetspoeng spiller liten rolle. Det viktige er at man allerede fra start tenker aktivt på både det som taler for og det som taler mot en sak. Her er noen sentrale spørsmål som redaksjonen kan stille før en går i gang med å grave:
Disse spørsmålene er viktig å stille seg innledningsvis, men man må samtidig være bevisst på at de legger sterke føringer på retningen i det videre arbeidet. Journalistikk innebærer alltid en rekke verdi- og retningsvalg, både i innsamlings- og bearbeidingsfasen, men også i formidlingsfasen. Valgene har alltid etiske implikasjoner. Det er derfor viktig å tenke presseetikk fra start og opprettholde en etisk bevissthet gjennom hele arbeidsprosessen.