Hva er gode graveideer, og hvordan finner man disse? Hva som regnes som en god journalistisk idé er avhengig av en rekke faktorer: Mediets dekningsområde og redaksjonelle profil, tilgang til ressurser og kompetanse og ikke minst hva slags motiv og mål redaksjonen har for den undersøkende journalistikken. Generelt kan vi si at en god graveidé bør inneholde en tydelig journalistisk problemstilling eller historie samtidig som den er tematisk interessant, relevant og vesentlig.

En god graveidé inneholder som regel både et viktig samfunnsmessig tema og en tydelig enkelthistorie. Vår kartlegging av hvordan ulike redaksjoner jobber med undersøkende journalistikk viser at det er enklere å begynne med en sterk enkelthistorie som blir satt i en større tematisk sammenheng, enn å bevege seg andre veien:

Hvis utgangspunktet er et generelt tema og ikke en nyhetshendelse, så er det vanskelig å finne retningen. Man går veldig bredt ut, snakker med masse kilder, får inn mye interessant informasjon, men det blir veldig lite spisset. Og så ender du på en måte med en NOU istedenfor et journalistisk arbeid (...) (journalist).

En enkeltfaktor som kjennetegner undersøkende prosjekter som mislykkes, er altså at redaksjonen bestemmer seg for å begynne med et større tema, som f.eks. samferdsel, barnevern eller psykiatri, for så å jakte caser som kan eksemplifisere et mer systemisk problem. Denne fremgangsmåten er både mer ressurskrevende og usikker enn den første. Med andre ord: begynner man med et løst tema eller et datasett mangler man det aller viktigste, nemlig saken.

Det er viktig for oss at ideén har et avslørende element. Og så bør saken òg angå mange lesere, men det er ikke alle prosjekter som gjør det. Vi kan bruke energi [og ressurser] på ting som ikke nødvendigvis angår alle, men at da må det avslørende elementet være stort og nytt (redaksjonell leder).

Begynner man med en god enkelthistorie har man altså uansett en brukbar sak. Vi anbefaler derfor at særlig mindre redaksjoner og redaksjoner med begrensede ressurser og lite graveerfaring begynner med å utvikle mindre graveidéer som allerede befinner seg nyhetsbildet og som kan skaleres opp, heller enn å starte med en visjon eller en uklar plan om at man kan avsløre noe stort. Å gå for ideer med en slags iboende nyhetsverdi som kan realiseres innenfor rammene man har, øker gjennomføringsgraden og motvirker ressursbruk på prosjekter som det i verste fall ikke blir noe av (Se 2.3 Graving i nyhetsløpet).

Kort oppsummert: En god graveidé bør inneholde en tydelig journalistisk problemstilling eller historie, samtidig som den er tematisk interessant, relevant og vesentlig. Vi anbefaler mindre redaksjoner og redaksjoner med begrensede ressurser om å begynne med en enkelthistorie og heller utvikle/skalere denne opp.  En tematisk inngang kan være mer ressurskrevende og usikker.