Det finnes mange ulike strategier og tilnærminger til den gode saken. Noen graveprosjekter har sin opprinnelse i lekkasjer fra kilder eller tips fra publikum. Andre graveprosjekter er igangsatt av journalister som har begynt å søke innsyn, sammenstilt data eller gjort andre selv-initierte undersøkelser. Forskning fra Europa og USA (Feldstein, 2007; Wuergler & Cancela, 2022) viser at mesteparten av undersøkende journalistikk kommer fra det ordinære nyhets-økosystemet. Der har reportere mer kunnskap om fagfeltet og ikke minst: kildegrunnlag. Det understreker igjen at graving på et eller annet vis bør innlemmes i det ordinære nyhetsløpet, og at det er urimelig å forvente at journalister skal avdekke kritikkverdig forhold i deler av samfunnet de har liten eller ingen kjennskap til fra før.
«Jeg har alltid valgt å stole veldig på journalistene mine når de sier at de har en følelse på en sak, eller at de har oppdaga noe som de syns er litt spesielt» (redaksjonell leder).
En av de viktigste strategiene for å finne gode graveidéer er å utvikle et systematisk og aktivt metablikk for saker som potensielt kan utvikles til gravesaker. Dette er først og fremst et lederansvar, men også noe den enkelte journalist kan være mer oppmerksom på. Mulighetene for å lykkes er størst hvis redaksjonen har formulert et klart ønske om å grave, har en felles forståelse om hva som kjennetegner en god undersøkende sak og en ledelse med tydelige prioriteringer.