Den praktiske utøvelsen av gravelederjobben kan være helt avgjørende for om et prosjekt lykkes eller ei.
Jeg har ansvaret for de undersøkende prosjektene, men det står ikke min by-line på saken. Det er ikke jeg som skal gjøre jobben. Men jeg skal hele tiden være innforstått med status og kunne hjelpe dem i de forskjellige dilemmaene de står i. Og trekke inn de rette funksjonene og folkene som skal til for at vi kommer helt i mål. Eventuelt hjelpe de med å stoppe prosjektet. Det skjer jo også, selvsagt (redaksjonell leder).
Å reportasjelede løpende nyhetsjobbing og mer langsiktige og omfattende graveprosjekter er to ulike oppgaver. Nyhetssaker følger ofte kjente mønstre, og som leder er man gjerne inne i saken i startfasen for å gjøre en retningsavklaring og i sluttfasen for å gjennomføre faktakontroll. Ledelse av undersøkende journalistikk krever en annen form for utholdenhet og detaljkunnskap. For det første går alt saktere. Det tar tid å vente på innsyn, utvikle metode og historiefortelling og få kilder i tale. I graving kan journalister ofte være mer emosjonelt og intellektuelt investert, samtidig som de kan miste motivasjon og retningen underveis. Journalister kan både være mer selvgående og trenge mer hjelp enn vanlig underveis. Dette skyldes at arbeidet som regel er mer krevende på flere nivåer. De journalistiske undersøkelsene har en tendens til å vokse i omfang og kompleksitet, noe som stiller andre krav til systematikk, struktur og lederens involvering i metodiske og etiske problemstillinger.
Som reportasjeleder for undersøkende journalistikk har man fire viktige hovedoppgaver:
Å prioritere ressurser, skape felles forståelse for arbeidsoppgaver og fordele ansvar, er viktig i en startfase av prosjektet. SUJOs erfaring er at mange redaksjoner går for raskt forbi disse oppgavene og rett til arbeidet med selve saken. Å forankre arbeidet hos én leder er essensielt. Noen ganger er øverste redaktør selv leder for et undersøkende prosjekt, andre ganger er gravelederen i en redaktørlinje med delegert myndighet. Det er viktig at denne redaktørlinja er tydelig, og at både den som leder der undersøkende prosjektet, journalistene i graveteamet og redaksjonen vet hvilket mandat og myndighet gravelederen har.
Litt for ofte ser vi at prosjekter ikke har en tydelig leder, eller at flere ledere er inne i ulike faser av samme prosjekt. Det kan være verdifullt med mange ulike innspill, men det kan også skape utfordringer når ingen har fullstendig oversikt og kontroll. Spesielt vanskelig er det når journalister får ulike og motstridende beskjeder fra ulike ledere. Utfordringer oppstår også når en graveleder blir overprøvd av sin leder, spesielt hvis denne lederen ikke kjenner saken eller ikke stoler på graveleders vurderinger. En av gravelederens viktigste oppgaver i oppstartsfasen er å lage en foreløpig tidsplan som alle prosjektets medlemmer er innforstått med. Låner man journalister fra andre avdelinger, må disse avtalene også forankres hos andre ledere. SUJO ser at gnisninger kan oppstå, både horisontalt i organisasjonen, men også innad i gravegrupper og avdelinger, når det er ulike oppfatninger om hvor lenge journalister skal jobbe med prosjektet, om de skal jobbe sammen eller hver for seg, jobbe deltid eller fulltid, osv. Igjen handler det om tydelige mandat, god informasjonsflyt og at alle involverte, både direkte og indirekte, føler seg sett og hørt. Som leder må man hele tiden vekte ulike hensyn opp mot hverandre og ta avgjørelser som ikke alltid blir godt mottatt. En god leder må leve med at enkelte medarbeidere sannsynligvis vil være mer fornøyd med avgjørelsene enn andre.
En god felles plan og forankring av prosjektet i oppstartmøtet er derfor viktig for det videre arbeidet. Underveis får gravelederen nødvendig informasjon om prosjektet i statusmøter, i prosjektmappen og i diskusjoner underveis. Det er viktig at gravelederen har detaljkunnskap om prosjektet, slik at vedkommende kan bistå journalistene med å løse konkrete arbeidsoppgaver. Samtidig er det viktig at lederen aldri mister helheten og oversikten. Når journalistene graver seg ned, er det graveleders ansvar å hente dem opp igjen og tilbake på hovedsporet:
Jeg har gravd meg ned flere ganger (...) og jeg har ikke hatt verktøyene selv til å klare å komme meg opp - og heller ikke ledere rundt meg som har klart å få meg opp fra det hullet som jeg har gravd meg ned i (journalist).
Graveleder kommuniserer også oppover i redaktørlinjen. Prosjekter kan ha sentrale utfordringer og problemstillinger som bør drøftes lenger oppe i redaktørlinjen. Denne dialogen bør skje parallelt med at fremdriften i prosjektet opprettholdes. SUJOs erfaring viser at mye frustrasjon kan oppstå blant journalister som opplever stopp i arbeidet mens de venter på møter og avklaringer. Dette kan skape så mye frustrasjon at det forsurer arbeidsklimaet og ødelegger for graveprosjektet (Se 3.4 Aldri mer graving). Graveleders ansvar er altså å kjenne prosjektets detaljer og samtidig klare å se helheten og stille nødvendige, kritiske spørsmål underveis. Det er også graveleders oppgave å introdusere djevelens advokat, som er en rolle SUJO anbefaler i alle større graveprosjekter (Se 2.2 Tradisjonelt graveløp). Gravelederen bør ikke selv agere som djevelens advokat. Det er graveleders jobb å være konstruktiv og kritisk gjennom hele prosjektet, og djevelens advokat-rollen bør utøves av en annen medarbeider som ikke er direkte involvert i prosjektet. I mindre redaksjoner med begrensede ressurser og mannskap, kan det være nødvendig at lederen selv agerer som djevelens advokat. Når det forekommer en slik dobbeltrolle er det viktig at alle anerkjenner mandatet til djevelens advokat, slik at lederen kan gjøre vurderinger av kvaliteten på prosjektet uten at det skal føles personlig hos de involverte.
I sluttfasen er det graveleders ansvar å innkalle til linje for linje-sjekk av saken(e) som skal publiseres, og å følge sakene helt i mål. Graveleder deltar i linje for linje-sjekken, fordeler oppgaver, informerer redaksjonen, gjør de nødvendige avklaringer i redaktørlinjen før publisering og er tilgjengelig ved publisering. Å lene seg tilbake og vente på reaksjoner fra publikum, er en dårlig idé. Å lage en strategi for publisering er helt nødvendig. Viktige spørsmål å diskutere kan være: Når bør saken publiseres: En ukedag eller helg, på dagtid eller kveld? Hvilket publikum som skal nås og hvilke saker eller begivenheter avsløringen kan konkurrere med, er viktig å ta med i vurderingen. Journalistene som har drevet frem prosjektet er gjerne slitne på dette stadiet. Bør andre journalister kobles på og bistå i oppfølgingssakene, før eller etter første publisering?
Etter første publisering er medlemmene av teamet bak saken gjerne slitne. Mye tid og energi er brukt på den første saken, og det kan mangle på motivasjon til å gå videre med prosjektet. Utsagn som “Vi gav oss for tidlig” og “Vi burde fulgt opp bedre, men var for slitne” er noe SUJO ofte hører i evaluering av saker. Det er derfor viktig at graveleder holder trykket oppe. Graveleder må kalle inn til oppfølgingsmøter og motiverer sine medarbeidere til å jobbe videre for å unngå at saker renner ut i sanden. Andre ganger kan teamet være så dypt inne i saken at det er vanskelig å se at man bør sette inn et ekstra gir eller rett og slett avslutte. Viktige spørsmål å diskutere etter første publiseringer kan være:
I noen tilfeller blir ikke responsen fra publikum som håpet. Da er det ekstra viktig for graveleder å motivere for videre innsats hvis det er tydelige spor som bør følges opp.
Det kan også oppstå utfordringer i redaksjonen etter et større graveløft. Kollegaer som har lagt ned ekstra innsats i annet nyhetsarbeid er også slitne. De kan ha en forventning om at graveteamet nå er opplagt til nyhetsarbeid og er klare for å komme tilbake i ordinær drift, mens graveteamet har opparbeidet seg mye avspasering og trenger å ta noe fri. I slike perioder kan det oppstå gnisninger i redaksjonen. Det er viktig at både øverste redaksjonelle ledelse og graveleder anerkjenner innsatsen både fra graveteamet og resten av redaksjonen, og at det blir invitert til åpen dialog om utfordringene og forventningene fremover. Faren i denne fasen er at både graveteam og andre i redaksjonen tenker “aldri mer graving” (Se 3.4 Aldri mer graving).
En viktig forutsetning for å bygge en mer varig og robust gravekultur er å systematisere og å ta vare på erfaringer og kunnskap man opparbeider seg underveis. Når graveprosjekter er gjennomført bør de evalueres, både av journalister og ledere. Evalueringer bør deles med redaksjonen for felles læring. SUJO erfarer at evaluering i etterkant tidvis er et pliktløp, blir glemt eller nedprioritert. Etter-evaluering er viktig for å sette ord på redaksjonelle erfaringer som kan danne grunnlaget for utarbeidelsen av en felles undersøkende metodikk. Evalueringer kan fungere som et godt styringsverktøy for leder. Det er en lederoppgave å sikre at opparbeidet kompetanse blir foredlet og forblir i organisasjonen, at en bygger videre på suksesser og lærer av feil. Samtidig bør man legge til rette for at medarbeiderne får luftet mulige frustrasjoner og tanker om arbeidsprosess.
Evalueringsmøtet skaper en arena for dette, og SUJO anbefaler at møtet gjøres enkelt for å sikre at det faktisk blir avholdt. Agendaen for møtet kan være en felles gjennomgang av noen faste spørsmål, der alle kommer med sine erfaringer:
I noen tilfeller kan det være nyttig å evaluere sak og prosess for seg. Noen ganger kan det være relevant å ta med hele eller en større del av redaksjonen inn i evalueringen, mens det andre ganger bør evalueres mer detaljert i en mindre gruppe før hovedpunkter spres til resten av redaksjonen.
Kort oppsummert: Ledelse av undersøkende journalistikk krever en annen form for utholdenhet og detaljkunnskap enn ledelse av løpende nyheter. Når man graver kreves det gjerne mer systematikk, struktur og lederinvolvering i metodiske og etiske problemstillinger. Å prioritere ressurser, skape felles forståelse for arbeidsoppgaver, forankre og fordele ansvar er viktig i startfasen. I tillegg er det viktig å sørge for nødvendig informasjonsflyt. Ledelse av undersøkende prosjekter krever både kunnskap om detaljene, samtidig som en beholder oversikten gjennom prosjektet. Før publisering er linje for linje-sjekken avgjørende for å kvalitetssikre sakene, og publiseringsplan bør lages. Leder må holde i prosjektet videre og sørge for avlastning for medarbeidere som trenger det. Graveprosjekter bør evalueres både av journalister og ledere, og evalueringer bør deles med redaksjonen for felles læring.