I slutten av november gikk et stort team fra Adressa helt til topps for å ha laget den beste regionale, digitale journalistikken i Norge siste år. Prisen deles ut av NONA (Norwegian Online News Association).
Den erfarne gravelederen Lajla Ellingsen kunne juble sammen med teamet sitt. Tidligere har hun vunnet fem SKUP-diplomer for å avdekke dårlige arbeidsforhold, makt og avtaler som ikke tåler dagens lys. Men det var ingen selvfølge at hun skulle motta pris for datastøttet journalistikk og bruk av kunstig intelligens i et prosjekt.
– Det startet da jeg meldte meg på det første masteremnet om KI i gravejournalistikken, sier Lajla Ellingsen.
– Påtrengende behov for kunnskap
– Selv om jeg har jobbet som gravejournalist i mange år, har jeg lite erfaring med datastøttet journalistikk. Sånn kunne det ikke fortsette. Som graveleder i Adresseavisen kjente jeg et påtrengende behov for å skaffe meg kunnskap om hvilke muligheter KI kunne gi oss.
SUJO og UiB opprettet masteremnet KI i gravejournalistikk våren 2024 med professor Lars Nyre som emneansvarlig og BTs Lasse Lambrechts som lærer i kunstig intelligens. Ellingsen var en av studentene.
– På kurset skulle vi lage en prototyp på et prosjekt. Perfekt, da kunne jeg skrive oppgave om noe vi kunne gjennomføre. Gjøre noe vi aldri hadde gjort før, for å lære. Og helst: Avsløre, forteller Ellingsen.
Krangel om avløpsrør
Ellingsen begynte å lage en prototyp som så på noe som er komplisert og usynlig for folk flest. Men veldig viktig.
– Inspirasjonen kom fra ordfører Kent Ranums krangel om avløpsrør med en nabo. Journalistisk spennende: infrastrukturen vi ikke ser, ikke bryr oss med - men som vi er helt avhengige av. Prosjektet «Trondheim under bakken» ble født.
Og metodene var mange: I dialog med fagmiljøet på NTNU fant de ut at det var dårlig med data, så de utviklet prosjektet videre fra rør til urensa utslipp og grad av rensing.
De leste og tolket lover og direktiv, rapporter, planer, var ute i felt, hentet store mengder data fra offentlige myndigheter. Så bygde de modeller og analyserte. Ikke bare for Trondheim, men de laget et kart over utslipp for hele landet.
Funnene kan få alle til å tenke seg om to ganger før de bader:
*433 offentlige badeplasser har kloakkrør i nærheten.
*Nesten 2 av 3 renseanlegg bryter med dagens krav. 275 av «renseanleggene» har ingen rensing av kloakken, som for eksempel i turistmagneten Svolvær i Lofoten.
Kart over hele landet
Adressa-teamet har bygget et kart hvor alle i Norge kan beregne for mange meter unna det pågår urensa kloakkutslipp.
– Måneder senere har sakene våre skapt oppstandelse blant ledende jurister - som kaller avsløringene en skandale på linje med NAV-skandalen, regjeringen har varslet full gjennomgang av kloakkreglene og kontrollorganet ESA har startet undersøkelse, forteller Ellingsen.
SUJO og UiB tilbyr tre masteremner i gravejournalistikk hvert semester. Til sammen har over 160 norske journalister og redaktører tatt et eller flere masteremner. Les mer om tilbudet her.
