Høsten 2026 henter verktøyet inn politiske dokumenter fra 78 norske kommuner et par ganger i døgnet.
Materialet analyseres av KI, som oppsummerer innholdet i sakspapirer og identifiserer navn og tema. Hver testbruker får egen side der filteret kan settes opp mot dekningsområdet til redaksjonen.
– Som journalist kan man godt ha god kontroll på hovedkommunen, men verktøyet gjør det lettere å se på saksfelt uavhengig av kommunegrensene, sier Asbjørn Leirvåg, prosjektleder ved SUJO.
Utvikler grunnversjon
Verktøyet bidrar til å spare tid på manuelle prosesser.
Demokratibasen hjelper til med å finne nyhetssaker i en tidlig fase: En journalist som jobber med arealpolitikk kan tidlig finne ut om en stor aktør tenker å bygge datasenter eller etablere industri.
Saker kan sees i sammenheng med søknader i andre deler av landet, og det er enklere å finne ut om primærkommunen er involvert i andre samarbeid, interkommunale forhold - eller bruker offentlige midler på prosjekter som evalueres i andre kommuner.
Journalister som arbeider mer undersøkende, kan enkelt finne ut hva kommunen tidligere har gjort innenfor viktige felt. I forbindelse med arbeid om barnevernet i Bømlo, ble det funnet en prosjektrapport fra samme år i Demokratibasen.
Bergens Tidende laget journalistikk på en rapport om arbeidet med å få ned sykefraværet i kommunen.
Rapporten viste at fraværet gikk opp, selv etter en lang periode med tiltak som skulle redusert fraværet. Den var vanskelig å finne på Bergen kommunes nettsider for politikk, fordi den først skulle behandles av et utvalg.
– Å gå forbi struktur og oppdage journalistisk interessante saker i god tid før debatt og vedtak er et av de viktigste målene med prosjekt Demokratibasen. Økt synlighet om beslutninger styrker demokratiet og tilliten til det, sier Leirvåg.
Informasjonen analyseres av KI og lager sammendrag, bunter sammen underlagsmaterialet, synliggjør personer eller selskaper og kopler informasjonen mot andre relevante databaser.
Siden våren 2024 har en prosjektgruppe med medlemmer fra redaksjoner, akademia, embetsverket og SUJO bidratt til utviklingen.
Verktøyet legger til rette for å søke opp hva som tidligere er skrevet om selskapet. Vet man selskaps- og aktørnavn, kan Brønnøysundregister-opplysninger avdekke økonomiske forhold og hvilke nettverk aktørene har. Habilitet og økonomiske relasjoner kan allerede her avdekkes gjennom å bunte sammen åpen informasjon.
Tilpasset personlige behov
Verktøyet kan settes opp med personlige søkeord innenfor ønskede temaområder og geografi. En journalist som dekker utdanning og oppvekst vil raskt få varsel om de første planene for skolesammenslåinger, opptak og kapasitet, private tilbud, kvalitetsarbeid og mye annet.
Verktøyet kopler saker mot vedtak. Dermed kan journalister enkelt holde oversikt over hvilke saker som er vedtatt, sendt tilbake til administrasjonen eller få oversikt over politiske allianser.
Det kan være interessant å se hvor for ofte Rødt stemmer likt med Fremskrittspartiet, og i hvilke saker de er enige.
Tidsbesparelse, automatisering, analyse og skreddersøm er nøkkelord for slagkraften som skal bygges inn i Demokratibasen.
Nye funksjoner
Prosjektet er innovativt. Det er mulig å legge til mange nyskapende funksjoner – i mange forskjellige retninger. Mulighetene er trolig mange:
Ved hjelp av Nasjonalbibliotekets språkmodell kan norske dialekter gjenkjennes og transkriberes til tekst. I framtiden kan kommunestyremøter som strømmes logges med tidskode.
Tale-til-tekst åpner nye dører for å analysere om representanten har sagt liknende ting før, har endret standpunkt eller liknende. På sikt kan verktøyet knytte sammen både kommune – og fylkespolitikk.
Verktøyet er primært for journalister, men materialet som samles inn kan med fordel brukes til forskningsprosjekter.
Piloten er finansiert med bidrag fra Samfunnsløftet - stiftelsen til Sparebank 1 Nord-Norge og Amediastiftelsen. I tillegg har regjeringen styrket SUJOs arbeid i forslaget til statsbudsjett for 2026. Også innovasjonsmidler fra Medietilsynet bidrar til utviklingen.
SUJO arbeider med å sikre videre utvikling og finansiering gjennom bransjebidrag, stiftelser og innovasjonsmidler.
Målet er at verktøyet skal være nasjonalt i løpet av 2027.
Utvikles for alle
Det er viktig at nøytrale aktører som SUJO bidrar til å sørge for at små- og mellomstore redaksjoner deltar i den rivende utviklingen KI innebærer. Vi er bekymret for at de minste står i fare for å bli akterutseilt, mens de store eiergrupperingene låser inne verktøyene for sine.
Prototypen av Demokratibasen fungerer godt i en første utgave, men mangler finansiering for de neste trinnene.
Her søker SUJO bransjebidrag i form av arbeidsinnsats og midler. De første tilbakemeldingene om nytteverdi er veldig positive, og det pågår et større arbeid for knytte brede allianser.
Viktige bidragsytere til prototypen er SUJO og Samarbeidsdeskens dataanalytiker Øivind Skjervheim, forsker Espen Sørmo Strømme, journalistene Rune Ytreberg og Lars Adrian Giske i iTromsø og datajournalist Lasse Lambrecht i Bergens Tidende.
– Vi er bekymret for at små- og mellomstore redaksjoner vil henge etter i utviklingen. Derfor går gode krefter sammen for å gi alle norske redaksjoner et kraftig verktøy som utnytter noen av mulighetene i kunstig intelligens, sier Per Christian Magnus.
Som tidligere senterleder ved Senter for undersøkende journalistikk SUJO har han vært en pådriver for at den undersøkende journalistikken omfavner KI-teknologien.
Forskning og anvendt forskning
Forskningssporet ledes av professor Andreas Lothe Opdahl ved Institutt for informasjons- og medievitenskap.
I juni 2025 fikk han midler til forskningsdrevne prosjekter fra innovasjonsprogrammet UiB Idè.
– Denne tildelingen gir oss muligheten til å forsterke Demokratibasen med analyseteknikker fra KI-forskningsfronten, sier Opdahl, og legger til at midlene fra UiB Idé blant annet vil bli brukt til å utvikle metoder for mer presise dokumentsammendrag og for å rangere kommunale saker etter mulig nyhetsverdighet.
Juryen uttaler:
«Søknaden kombinerer høy samfunnsrelevans med realistiske aktiviteter, og prosjektet har tydelig potensial for videre vekst, både teknologisk og organisatorisk»
Rektoratet og toppledelsen ved Universitetet i Bergen ble oppdatert på prosjektet i november 2025.
Målet med prosjektet er å bli et nasjonalt verktøy på en portal som alle har tilgang til.
I dag bruker Demokratibasen storeinternasjonale språkmodeller til å lage sammendrag.
Sommeren 2026 arbeidet forskningsassistenter med å evaluere språkmodellenes evne til å oppsummere politiske sakspapirer.
– Vi ønsker å trene og evaluere mellomstore språkmodeller som i stedet kan lage sammendragene lokalt. Til det trenger vi annoterte data, forteller Opdahl.
SUJO ser ikke bort fra at verktøyet vil ha interesse hos vanlige borgere som ønsker å sette seg inn i lokalpolitikk utenfor den tradisjonelle strukturen av partier og administrasjon.
Ambisjoner
- Styrke og utvikle lokaldemokratiet i Norge gjennom økt innsyn, engasjement og mer journalistikk på lokalt nivå
- Gjøre demokratiet mer robust mot manipulering, korrupsjon, falske nyheter og liknende
- Åpne de politiske prosessene, lokalt og nasjonalt, og slik styrke engasjement og motivasjon hos borgerne for politiske deltakelse
- Sikre at lovverket oppfylles og at dataene leveres med maskinlesbare standarder
- Styrke bruk av KI i små- og mellomstore redaksjoner
- Stimulere til mer forskning på norsk lokalpolitikk, prosesser og resultater
- BIdra til at lokalpolitikere og administrasjonen får bedre oversikt
- Automatisere mange manuelle prosesser og forenkle gjennomgang og analyse av dokumenter
Langsiktig i løpet av 2027
- Permanent og fullskala-drift
- Gi full tilgang for journalister i redaktørstyrte medier, samt forskere
- Etablere organisasjon som forvalter og utvikler verktøyet
- Bidra til tema og undersøkelser knyttet til Samarbeidsdesken
- Være en del av et forskningsprosjekt som anvendt, norskspråklig KI-verktøy
Vil du vite mer om Demokratibasen, prosjektet eller har andre innspill? Ta kontakt med SUJOs prosjektleder Asbjørn Leirvåg, mobil 4142 3341
