Gibbins illustrerte den raske endringen for lokalmedia i England med å fortelle de 60 fremmøtte på den norske ambassaden i Brussel om egen erfaring:
– Jeg jobbet i en avis med sju journalister og redaktører i en by med 25.000 innbyggere. Det var tilstrekkelig til å dekke lokalpolitikken og det som skjedde i byen. Vi hadde solid økonomi. Ti år senere ledet jeg sju aviser i sju byer. Vi hadde til sammen sju journalister. Vi hadde ikke sjanse til å dekke lokalpolitikken.
Økonomien gikk også til bunns.
Brukt sykkel på Facebook
– Når innbyggerne nå skulle selge en brukt sykkel eller fortelle at bestemor var død, satte de ikke inn annonse i lokalavisen. Men de gjorde det på Facebook.
– Hva er største trussel for europeiske nyhetsmedier? spurte debattleder Per Christian Magnus, SUJOs reportasjeleder og grunnlegger.
– Svak økonomi, desinformasjon, manglende tillit, svarte Gibbins.
Ny artikkelsamling
SUJO var medarrangør for fagdagen i Brüssel 29. april sammen med Institutt for informasjons- og medievitenskap på UiB og Medieklyngen. En rykende fersk faglig artikkelsamling med bidrag fra europeiske faktasjekkere, forskere og medieledere var utarbeidet av forskerne Fredrik Bjerknes ved SUJO og Laurence Dierickx, som er en del av forskningsprosjektet Nordis2. Les artikkelsamlingen "Seeking thruth, ensuring quality"her.
I Brussel tegnet forskere, redaktører og journalister et dystert bilde av liberale demokrati og mediefrihet under press og mulige løsninger.
Lokale granskinger
Sjef for det danske Gravercenteret, Bruno Ingemann, pekte også kutt i redaksjoner som den største utfordringen for dansk journalistikk. Annonseinntektene raser og journaliststillinger kuttes.
– Det er et enormt problem, sa Ingemann.
Han trakk frem hvor viktig det er at uavhengige lokalmedia kan ettergå hvordan kommuner bruker penger.
– Halvparten av finansieringen av velferden i Danmark går via de lokale kommunene. Da må man ha sterke lokale media for å ettergå hvordan pengene blir brukt.
Han tror sterkere offentlig finansiering av mediene vil være nødvendig for å sikre deres fremtid.
– Verre i 2016
Styreleder André Støylen i Amedia ser ikke like mørkt på situasjonen.
– Jeg kom inn i mediebransjen i 2016. Det var verre da, sa Støylen.
Stiftelsen Amedia ble opprettet og kjøpte opp en rekke lokalaviser. De eier nå over 100 lokalaviser i Norge, samt Nettavisen. De er deleier i Bonnier i Sverige som eier en rekke lokalaviser. Nylig kjøpte beveget de seg også inn i Danmark da de kjøpte den ærverdige storavisen Berglingske i København.
– Vi har klart å erstatte nedgang i annonseinntekter med abonnenter. I 2016 hadde vi 450.000 abonnenter i 63 lokalaviser. Nå har vi 800.000 abonnenenter i 100 aviser og til og med en stor avis i Danmark.
Støylen pekte på at mediemodellen er viktig:
*De globale tek-gigantene konkurrerer ikke med den helt lokale nyhetsindustrien.
*Abonnement sikrer uavhengighet.
*Deling av kostnader. – Det er ikke så mye mer kostbart å drifte 100 aviser enn å drifte én. Noe av det viktigste er å dele kostnadene og få dem ned, sa Støylen, som også er daglig leder i Amediastiftelsen.
– Journalister ned fra pidestallen
Alessia Cerantola er leder i Investigate Europe, et nettverk av 20 gravejournalister på tvers av landegrenser som samarbeider om store avsløringer, blant annet av farmasi-industrien og russiske sanksjoner. Målet er å ta de store internasjonale sakene ned på lokalt nivå for å vise at de store beslutningene påvirker folks liv.
– Måten farmasi-indistrien arbeider på får konsekvenser for medisinen du kan få når barnet ditt er sykt.
Hun var opptatt av at journalister må gjøre mer for å øke tilliten.
– Vi må ned fra pidestallen, være mer ydmyk og transparent. Vi gjør feil. Da må vi forklare hva som er vurderingen vi gjør og innrømme når vi gjør feil. Det er slik folk kommer tilbake til deg og kan tenke: Jeg har tillit til deg som reporter og redaktør. Dermed kan jeg også ha mer tillit til redaksjonen du jobber for.
For å sikre uavhengig journalistikk på lokalplan i England har BBC opprettet Buro Local, ledet av Gibbins. De finansierer journalister i en rekke lokal- og regional aviser som er lokaldemokrati-journalister med ansvar for å dekke lokal politiske prosesser. Sakene blir delt med andre lokalaviser i et nyhetsbyrå. Buro local har også egen datadesk som bistår lokalavisene.
– Lokalaviser øker tillit
Små lokalaviser er med å øke tillit til journalister og journalistikk, ifølge Støylen.
– Våre minste lokalaviser har 1000-2000 abonnenter. Da møter du journalisten på matbutikken og får tillit til de lokale sakene han dekker som du kjenner. Dermed får du også tillit til andre ting de dekker i lokalaviser, Der starter tilliten. Når du har tillit til lokalmedia, øker tilliten også til andre av samme type media. Tillit har en tendens til å spre seg fra lokalt nivå, sa Støylen.
Ikke optimistisk
Jasen fra England var ikke like optimistisk.
– I England er ikke tilliten lite sterk som den var. Man kan ikke være like sterkt til stede i sju lokalsamfunn som vi var i ett.
Krevde fortgang
Generalsekretær Reidun Kjelling Nybø i Norsk Redaktørforening holdt hovedtalen ved starten av fagdagen.
– Journalistikken har aldri vært bedre, sa hun og pekte på teknologi som gjør det mulig å håndtere enorme datamengder. Men hun advarte.
– Det er sterke krefter som drar i feil retning.
Hun kom også med en utfordring til Norge og andre europeiske land om å sørge for å få fortgang på lovgivingen som skal begrense tekgigantenes makt.
– Selv er jeg en ytringsfrihetsliberalist til ryggmargen, men hvis vi ikke lykkes med å regulere og kreve åpenhet fra de globale gigantene, står vi overfor enorme trusler mot våre demokratiske verdier.
Vi trenger at lovgivningen EU har satt i gang, blir implementert i nasjonal lovgivning – og vi trenger det raskt.
Kravet fra Kjelling Nybø fikk oppslag i en rekke norske medier.
Dagen etter lovet digitaliseringsminister Karianne Tung (ap) fortgang i å innføre EUs datalover i Norge.
– Jeg er opptatt av å få dette regelverket på plass så raskt som mulig, slik at vi kan sikre norske brukere nødvendig beskyttelse og rettigheter på digitale plattformer. Sterke teknologiselskaper utfordrer både brukernes rettigheter og rammevilkårene for norske bedrifter, sier statsråden til NTB, gjengitt i ABC Nyheter.
