Er det en selvfølge at bussjåføren har gode kunnskaper om trafikk, føre og fart når vi sender barna med skolebussen? Kan føreren av vogntoget nok om kjettingbruk og sikring avlast når de krysser fjelloverganger om vinteren?
Det er en skremmende tanke at det ruller tunge kjøretøyer på norske veier som føres av personer som ikke har tilstrekkelige kvalifikasjoner.
Det samme tenkte redaksjonen i lettlestavisen Klar Tale da en mann hevdet at han hadde jukset seg til førerkort og kjøreløyve for tunge kjøretøyer.
– Det første som slo oss, var at dette var stort. Journalistene i oss våknet for fullt. Men var det for stort for oss? Vi er en liten redaksjon som har arbeidstida bundet opp i mye fast produksjon. Vi har også lite erfaring med gravejournalistikk. Vi var inne på tanken om å gi bort tipset til en større redaksjon. Til slutt bestemte vi oss for å gjøre det selv. Det kostet for mye å gi saken videre. Det er vi glad for i ettertid, forteller redaktør Berit B. Njarga, og legger til:
– Selv om vi er en liten redaksjon, har vi stort pågangsmot. Vi bestemte oss for å prøve. Se hvordan det går.
Graveprosjektet løftet redaksjonen:
– Det vi har fått til journalistisk, læringen og kompetansehevingen vi har fått ved å jobbe med denne saken, gjør at det absolutt var verdt å prioritere prosjektet. Selv om det også kostet, sier hun.
Drøye påstander
– Mot å være anonym, ville kilden gi oss detaljert informasjon om hvordan det i dagens Norge er mulig å jukse seg til førerkort, forteller Njarga.
Mannen med utenlandsk bakgrunn fortalte at det var utbredt kunnskap blant fremmedspråklige at man mot å betale et par tusen kroner kunne oppsøke en leilighet i Oslo for å få hjelp til å bestå teoriprøven hos Statens vegvesen.
I stedet for å lese teori, gikk opplegget ut på å memorere ord i fasiten til eksamensoppgavene. Ved å huske riktige ord, kunne personene bestå uten å skjønne hva som lå bak.
Ellevilt, men kan andre bekrefte at det virkelig er slik?, tenkte redaksjonen.
En annen kilde kunne bekrefte opplegget, og utdypet det hele med enda mer urovekkende opplysninger: Omfanget så ut til å være stort, og jukset skulle ha pågått over flere år.
– Vi laget en plan for å ettergå all informasjon som vi hadde fått, og diskuterte valg av hvilke metoder som var nødvendige og best egnet. Vi tok også kontakt med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) for å få råd om valg av metoder og fremdrift i prosjektet, sier Njarga.
Kreative metoder
Bakfolkene opererte muntlig, og det var få skriftlige spor å finne. Fortrolig kildepleie, utegående virksomhet og tydelig arbeidsfordeling mellom de tre journalistene som arbeidet med prosjektet var nødvendig.
Redaktøren gikk foran. Berit B. Njarga tok teoriprøve for taxi. Basert på juksemetoden etter å ha fått tak i et dokument med 100 oppgaver og svar som sirkulerte på meldingstjenester.
– Jeg fulgte samme metode som kildene. Pugget ett stikkord i hvert spørsmål og ett stikkord i svaret. Etter et par timers innsats møtte jeg opp på en trafikkstasjon og avla prøven. Det tok fem minutter å bestå. Vakten fulgte ikke opp, og jeg fikk ingen spørsmål.
Parallelt med prosjektet måtte den lille redaksjonen publisere daglig nyhetsstoff. De byttet på arbeidet med å følge opp spor, spane og holde kontakt med kilder.
– For å holde oversikt og ha god fremdrift, hadde vi faste møter med en eller to ukers mellomrom. Disse møtene prioriterte vi strengt. Der så vi på hva vi hadde av tilgjengelig informasjon på nåværende tidspunkt, hva som var neste steg frem til neste møte, og hva vi hadde av planer. Konkrete arbeidsoppgaver ble fordelt mellom oss tre i prosjektet, med frist for gjennomføring. Slik sikret vi kontinuerlig fremdrift, forteller redaktøren.
Hun sier at kortsiktig planlegging og stor fleksibilitet var en viktig del av arbeidsflyten. Det ble gjort harde prioriteringer ved hvert møte på hva som måtte gjøres, og hva vi kunne kutte ut av planer vi allerede hadde laget. Slik unnlot vi å bruke tid på det som ikke var “viktig nok” for dokumentasjonens del.
– Fordi vi kun hadde to kilder, og den ene kilden også bisto med video og lydopptak fra leiligheten, valgte vi å ettergå informasjonen han ga oss. Vi brukte det vi så på videoene. Vi oppsøkte både leiligheten til bakmannen og arbeidsplassen hans under dekke av å være der av helt andre årsaker. Slik fikk vi dokumentert beskrivelser vi hadde fått av kildene av blant annet personer og lokaler.
I samråd med SUJO valgte redaksjonen løpende publisering som metode: Først en fyldig hovedsak, så reaksjoner og nye elementer som fulgte opp hovedavsløringen.
- Les hovedsaken: Sjåførenes skjulte snarvei til førerkortet
Startet intern gransking
Statens vegvesen er ansvarlig for systemet rundt førerkort, og ble overrasket da Klar Tale presenterte funnene. Gjennom et langt, strukturert intervju ble forholdene gjennomgått.
Kort tid etter bestemte ledelsen at PwC skulle granske påstandene internt. I tillegg ble det hasteinnført nye tiltak for å stanse eksamensjukset.
Tre personer er så langt politianmeldt.
Både samferdselsministeren og departementet lovet å følge opp systemsvikten med nye tiltak.
– Dette viser at journalistikken avdekket en systemsvakhet som ikke tidligere var identifisert av de som er den ansvarlige myndighet.
Hemmelighold og utilgjengelighet
Saken vakte oppsikt på Stortinget, og førte til spørsmål i spørretimen. Det kom kritikk fra opposisjonen.
Redaksjonen ba om intervju med samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap), men fikk kun korte sitater på epost. Først da NRKs Dagsnytt18 tok tak i saken, stilte Nygård opp. Også Klar Tales redaktør ble invitert i studio. Se debatten her
– Vi brukte seks måneder på å få et fysisk intervju med noen fra departementet. De sendte statssekretæren. Det var frustrerende å ikke få stille de ansvarlige til veggs. En sak er ikke mindre viktig, bare fordi det er et lite medium som står bak. Hadde samme sak vært gjort av en de store redaksjonene, er jeg sikker på at den ville blitt møtt annerledes, sier Njarga.
Hun sier det også har vært vanskelig for redaksjonen å få innsyn i rapporten som PwC har laget om jukset, hvor klagen på innsyn fra redaksjonen tok over fire måneder å få behandlet.
Systemkritikk som inspirerer
Klar Tale er en del av Mentor media, og hovedavsløringen ble også publisert i Dagsavisen og Vårt Land. Dagbladet, TV 2 og Sol.no siterte saken.
Redaksjonen legger vekt på lettlest språk, og delte oppdekningen i forklarende saker, reaksjoner og ansvarsplasserende saker – samt kommentarer.
– Erfaringen vår er at graving er mulig, også når ressursene er få. Dette har gitt oss inspirasjon til å gyve løs på andre prosjekter, sier Njarga.
– Det viktigste for å jobbe med liknende prosjekter er motivasjon, vilje og samarbeid. Ikke tenk så mye på hva dere ikke kan, du lærer undervegs. Og så må du ha troa på prosjektet. Da er det utrolig hva en redaksjon kan få til.
Samtidig er det greit å være innforstått med at graving kan ha en pris.
Vi jobbet med prosjektet og forholdt oss til nye, og til tider potensielt utrygge situasjoner. Det var stort arbeidspress på slutten, og vi fikk en reaksjon da hovedavsløringen ble publisert. Det tok oss noen dager å nullstille igjen. Det er viktig å være klar over belastningen et sånt prosjekt har for journalistene som er involvert.
- Les om bussjåføren som jukset: – Jeg besto teoriprøven uten å forstå innholdet
Redaksjonen leverte også metoderapport til SKUP 2026. Den kan du lese her
