– Det er gledelig at mindre redaksjoner lager undersøkende prosjekter som resulterer i SKUP-rapport. I tillegg ser vi effekten av at mange journalister har tatt forskjellige masteremner i undersøkende journalistikk hos oss, sier SUJO-leder Kristine Holmelid.
Her er prosjektene fra 2025 som Senter for undersøkende journalistikk har bidratt til å realisere:
Saltenposten: Beiarelv-saken
Det som startet som et spørsmål om uferdige fisketrapper, avdekket en historie om maktmisbruk, brudd på habilitetsregler og fryktkultur. Gjennom en serie med saker, dokumenterer redaksjonen at over 39 millioner kroner er brukt på et prosjekt preget av omfattende naturinngrep, der kommunalt ansatte fakturerte prosjektet via egne firmaer uten habilitetsvurderinger.
Avisen bruker et halvt år på systematisk kildearbeid for å bygge tillit i et lukket miljø. I tillegg er det sendt over 500 innsynsbegjæringer. For å styrke slagkraften er det inngått samarbeid med Kommunal Rapport for å styrke dekningen.
SUJO ble koplet på for å styrke metodearbeidet, særlig innenfor arbeidet med å skape struktur og kvalitetssikring. Særlig viktig er linje-for-linje-gjennomgang av sakene for å sikre at alle påstander er dokumenterbare.
Klar Tale: Sjåførenes skjulte snarvei til førerkortet
Lettlest-avisen Klar Tale har for første gang levert rapport. Prosjektet med å avdekke juks med førerkort-prøver, salg av fasiter og intern gransking av Statens vegvesen har krevd mye av den lille redaksjonen.
Avisen avdekket omfattende salg av fasitsvar til teoriprøver for å ta førerkort i klassene for tungtransport. Fasitene består av stikkord og mønstre som gjør det mulig å bestå uten å forstå trafikkregler eller beherske norsk. Redaksjonen avslører svikt hos Statens vegvesen, som har engasjert eksterne granskere for å undersøke hvordan dette har kunnet foregå over mange år.
Redaksjonen har tatt i bruk et bredt spekter av metoder: Kildepleie av anonyme kilder, skjulte opptak inne i leiligheten der fasitene ble solgt, innsyn, samt spaning. For å verifisere jukset, fulgte redaktør Berit Njarga samme metode og tok med letthet førerkort for taxi gjennom å å memorere stikkord fra Vegvesenets fasiter.
Klar Tale tok kontakt med SUJO for å få råd om metodevalg, spissing av arbeidet og deling av arbeidsoppgaver for å sikre framdriften i en travel hverdag med daglige publiseringer.
Østlands-Posten: Skolevegring
Larvik-avisen avdekker at hver femte elev i kommunen har et bekymringsfullt fravær på over 10 prosent. Årsakene til fraværet var ikke entydig. Foreldre pekte på skolemiljøet, mens rektoriene i stor grad pekte på pandemien. Redaksjonen avslørte at kommunen satt på data de hevdet ikke fantes.
Ø-P avslørte at fagsystemet Visma Flyt Skole faktisk satt på dataene som kommunen nektet for at fantes. Ved å bevise at systemet automatisk rødmerket fravær over 10 prosent, fikk redaksjonen til slutt utlevert 9.287 linjer med data om fravær.
Siden offisiell statistikk manglet, gjennomførte avisen egne spørreundersøkelser rettet mot over 5000 foreldre, samt alle rektorer i Larvik-skolene. SUJO bidro med å utforme den digitale spørreundersøkelsen.
For å komme gjennom 60 år med forskning og strategidokumenter, brukte redaksjonen kunstig intelligens for å sammenstille kunnskapsgrunnlaget. Avisens metode for datainnsamling og KI-analyse har senere blitt delt med andre redaksjoner.
Nidaros: Hallikavsløringen
Trondheimsavisen dokumenterer at flere halliknettverk opererer i Trondheim, og at sexsalg foregår fra minst 25 adresser i byen. Rapporten avdekker utstrakt bruk av ID-tyveri, der nordmenns identitet blir misbrukt til å opprette mobilnumre for sexannonser. Det blir også dokumentert at politiet i liten grad prioriterer å straffeforfølge nettverkene eller kundene.
Journalistene samlet inn og systematiserte over 2 000 annonser fra et velkjent nettsted for prostitusjon. Nidaros brukte OSINT-metoder (undersøkelser av åpne kilder) som Vipps og sosiale medier for å identifisere bakmenn. Ved hjelp av Python-algoritmer ble tekstlikhet i annonser analysert for å avdekke skjulte nettverk.
Prosjektet ble så omfattende at det ble krevende å se tydelige mønstre i materialet. Redaksjonen tok kontakt med SUJO, som satte datajournalist Øivind Skjervheim på jobben med å systematisere koplingene i nettverkene. Det var Python-algoritmer som førte til et gjennombrudd for å se tendenser og adresser i en samlet, visuell framstilling.
Romerikes Blad: Selvmordene på Lillestrøm stasjon
Avisen avslører at Lillestrøm stasjon er landets mest belastede sted for selvmord knyttet til jernbanen – med 15 dødsfall mellom 2000 og 2025. Reportasjene viser at Bane NOR hadde kunnskap om problemet i flere år uten å iverksette anbefalte tiltak.
Redaksjonen brukte sju måneder på å få innsyn i interne rapporter og statistikk. En viktig del av arbeidet var å framstille sakene på en skånsom, etisk måte. Et nøkternt visuelt uttrykk, dronebilder på avstand og tett dialog med pårørende og eksperter har vært viktig. SUJO har bidratt til arbeidet, struktur gjennom kollega-deling av informasjon i mappestruktur. To av journalistene i prosjektet deltok i Amedias Spydspiss-satsing, som er et samarbeid med SUJO for å styrke gravekompetansen i konsernets lokalaviser.
Forsvarets forum og Kommunal Rapport: Mørketallene i nord
Samarbeidet mellom redaksjonene avslørte at nesten 2800 forsvarsansatte ikke er folkeregistrert i kommunene de jobber i. Dette fører til at små forsvarskommuner taper millioner i skatteinntekter, samtidig som de må oppdimensjonere kommunale tjenester for en langt større befolkning enn befolkningsstatistikken viser.
Prosjektet viser styrken i hva to fagredaksjoner kan få til når de kombinerer sin spesialkompetanse på henholdsvis forsvar og kommuneøkonomi. Journalistene brukte innsynsbegjæringer til Forsvaret for å få ut aggregerte tall og samarbeidet med en spesialrådgiver i KS for å beregne de økonomiske konsekvensene. De tre journalistene som har laget reportasjeserien har tatt SUJO og UiB sine samlingsbaserte masteremner. Journalistene har brukt anerkjente metoder for undersøkende prosjekter, inkludert mappestruktur, loggføring og linje-for-linje-gjennomgang før publisering.
Viktig kompetanse
Sandefjords Blad har også levert SKUP-rapport om et lokalt byggeprosjekt. Sammen med journalister fra Romerikes Blad og andre Amedia-aviser har de deltatt i Spydspiss-programmet som Amedias direktør for undersøkende journalistikk og journalistisk kompetanseutvikling, Erik H. Sønstelie, som hittil har skolert to kull.
– Det kommer mye god journalistikk ut av Spydspiss-satsingen, sier SUJO-leder Kristine Holmelid.
Aftenposten har levert rapport om skurker i arbeidslivet. Masterstudent i undersøkende journalistikk, Marie Reitan, har deltatt i prosjektet. Hun hospiterte opprinnelig i redaksjonen, og slo etter hvert sitt eget undersøkende prosjekt sammen med redaksjonens store satsing på arbeidslivskriminalitet.
Medlem i SUJOs falige råd, Tarjei Leer-Salvesen, har også levert rapport om sitt sakprosa-prosjekt om at norske tankskip fraktet 40 prosent av oljen apartheid-regimet i Sør-Afrika trengte på 80-tallet. Han dokumenterer at den norske flåten i praksis fungerte som skyggeflåte for Iran, og at skipene brukte fiktive kallenavn og tildekkede navn for å skjule oljens opprinnelse.
SKUP-prisene deles ut under SKUP-konferansen i Tønsberg 17. - 19. april.
