Historien startet da redaksjonen i Nidaros ble kontaktet av en kilde som hevdet at han kunne dokumentere salg av sex fra en leilighet i Trondheim. Han sendte bilder, SMS-utdrag og pekte i retning av hvem som la til rette for det.
Redaksjonen startet egne undersøkelser, og fant ut at det lå ute mellom 40 og 80 annonser på landets største plattform for eskortetjenester.
Mye råstoff
Redaksjonen lastet systematisk ned annonsene, og samlet materialet i en database. Totalt ble det hentet inn over 2000 annonser. Hele 699 av dem var unike.
Etter hvert som datasettet vokste, la redaksjonen merke til noe:
Telefonnumrene var ekte mens annonseteksten var vanskelig å verifisere. De så at telefon var den viktigste kanalen mellom kundene og kvinnene.
Total fant de 587 unike telefonnummer i sexannonsene. Flere av numrene var registrert på norske statsborgere.
Hjelp fra dataverktøy
De arbeidet ut fra hypotesen om at flere nordmenn organiserte sexsalget for de utenlandske kvinnene.
For å komme videre startet de et omfattende og systematisk søk for å kartlegge de viktigste personene.
Sosiale medier, TinEye, Pipl, Retriever og Brønnøysundregistrene ble flittig i bruk. Ved hjelp av informasjon fra Folkeregisteret, skattelistene og Lytix - bygget Nidaros opp profiler av den enkelte.
Likevel var det vanskelig å kople personene til prostitusjonsvirksomhet.
For å supplere, ba journalistene om innsyn i eventuelle dommer på nordmennene. Noen var tidligere straffedømt, andre ikke.
De tok kontakt med et utvalg av personene, og presenterte dokumentasjonen.
Misbruk av ID
Redaksjonen opplevde at flere personer var uvitende om at telefonnumrene deres ble brukt. Flere påstod at de var utsatt for ID-tyveri.
En kvinne hadde minst hundre mobilnumre registrert i sitt navn, 42 av dem var knyttet til sexannonser.
Nidaros avdekket at sensitive opplysninger, inkludert passbilde, lå åpent på nettet. En enkel vei til ID-tyveri. Kvinnen valgte å politianmeldesaken. Også moren til en avdød person anmeldte misbruk, etter at Nidaros påviste at det var mulig å opprette nummer i en avdød persons navn utenvarsling.
Konkrete adresser
Det tok ett år å laste ned og systematisere sexannonsene. De arbeidet for å avdekke koplingene, og avsløre nettverkene.
Redaksjonen satt på konkrete adresser det hadde blitt solgt sex fra, telefonnummer og navn.
Journalistene så tydelige mønstre, men det var vanskelig å «se» disse nettverkene uten systematisk databehandling og kreativ analyse.
Derfor kontaktet de datajournalist Øivind Skjervheim ved Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) for å få gratis hjelp.
– For å se annonsenettverkene ble telefonnummer analysert. Hvis numrene var nærmere enn 100 i numerisk verdi eller hvis numrene varidentiske ved å bytte ut ett siffer – ble de kategorisert etter navn og nummer. Koblingene etter nummerserie ble gjort etter inspirasjon fra Dagbladet sin Skup-rapport, forteller Skjervheim.
– Vi så også at flere annonsetekster var mistenkelig like,selv om bilde og navn i annonsen var forskjellige.
For å hente ut tekst fra annonsene brukte de Google Pinpoint for å hente ut tekst fra annonsene de hadde lagret som PDF-filer.
Tekstlikheten ble analysert ved hjelp av maskinlæringsalgoritmer for å identifisere annonser med høy tekstlikhet. Dette utvidet annonsenettverket ytterligere:
- 395 annonser hadde en såpass unik beskrivelse at de ikke lot seg gruppere.
- 1779 annonser ble gruppert i 422 forskjellige grupper basert på tekstlikhet.
Kjedet sammen informasjon
– Nidaros sine antagelser var at relasjonene gikk på kryss og tvers. Slike relasjoner er vanskelig å avdekke ved å analysere datamaterialet som tabeller. Ved å kjede sammen annonser ved hjelp av navn, telefonnummer og tekstlikhet avdekket vi hvordan annonsenettverkene så ut, sier Skjervheim.
Selve databearbeiding, klustering, analyser og visualisering ble gjort i programmeringsspråket Python.
Python-pakken ipysigma ble brukt for å dele nettverksvisualiseringen med redaksjonen i Nidaros.
– Å kjede sammen annonser til et nettverk var helt avgjørende for å kunne navigere i det store datamaterialet. Å se hvilke annonser som kunne forbindes til hverandre, og hvor store enkelte annonsenettverk var, gave en tydelig retning i det vidare arbeidet, forteller dataanalytikeren.
Utegående arbeid
For å avdekke adresser tok redaksjonen direkte kontaktmed sexarbeiderne over en periode på to uker. Flere oppga adresser, ofte til leiligheter som ble utleid gjennom Airbnb.
Undersøkelsene ble logget i et kontaktskjema der de løpende la inn navn på kilden, dato for samtalen, hva som skjedde, samt neste steg.
Samtidig ba Nidaros Trøndelag politidistrikt om innsyn iantall etterforskninger etter straffelovens paragrafer 315 og 316 fra 2019 til 2024.
I politiets register registreres slike anmeldelser under kategorien Hallikvirksomhet, Formidling av prostitusjon og Kjøp av seksuelle tjenester fra voksne.
Etter å ha fått tallene fra Trøndelag politidistrikt så de på antallet personer som var dømt innenfor lovbestemmelsene i samme periode. Så sendte de innsynsbegjæring til Trøndelag tingrett.
Bakmannen
I en av annonsene sto en nordmann av utenlandsk opprinnelse oppført som kontaktperson. Navnet var fiktivt. Men:
Ved å se "under panseret" på nettsiden kunne de avdekke telefonnummeret hans.
Dette var feilen avsløre bakmannen.
Ved å søke opp nummeret på Vipps, fikk redaksjonen opp mannens virkelige navn. Et navn som minnet om det navnet mannen hadde brukt i annonsen.
Redaksjonen bygget opp en profil før de fikk en bekreftelse ved å ringe som fiktiv kunde.
De var i kontakt med ham flere ganger, og gav ham mulighet til å svare på spørsmål.
Han ønsket ikke dette, og svarte med å politianmelde avisen.
Oppmerksomhet rundt problemet
Etter publisering reagerte daværende statsråd Karianne Tung på avsløringen, og ba den nasjonale ekspertgruppen mot digital svindel sette ID-tyveri på dagsorden.
Det er innført strengere regler for identifisering ved kjøp og endring av mobilabonnement.
To personer, uavhengig av hverandre, har politianmeldt ID-tyveri som følge av Nidaros sine avsløringer.
Senere slo politiet til mot en adresse i Trondheim hvor det var mistanke om kjøp og salg av seksuelle tjenester.
– Prosjektet har vist hvordan dataanalyse og kildearbeidkan gå hånd i hånd. Fra å være en løsrevet historie har Nidaros klart å skrive om folkene bak og systematikken i sex-annonsene i Trondheim, avslutter Øivind Skjervheim.
Nidaros leverte SKUP-rapport om arbeidet og metodene. Les den her
