Hvordan identifiserer en journalist hvem som er relevante kilder og hvordan går man frem for å opprette kontakt og få tilgang til vesentlig informasjon?
Det er en helt avgjørende å ha gode kilder for å få unike saker og avsløringer, men denne kompetansen er ofte individualisert og erfaringsbasert.
I dette masteremnet skal erfarne gravejournalister dele sin kunnskap om kildepleie, og vi skal lære fra etterretning og pyskologi.
Presseetikkens krav om dristighet og varsomhet blir sentrale i emnet.
Studiet er åpen for påmelding.
Organisering
Studiet består av tre samlinger på Media City Bergen. Hver av dem er to dager.
Samlingsdatoer våren 2027:
Samling 1: 2.-3. februar
Samling 2: 9.-10. mars
Samling 3: 13.-14. april
Eksamen består av en emneoppgave som skal leveres 19. mai. Du får veiledning på oppgaven.
Studiet åpner for søknader i midten av september.
Søknadsfrist: 1. november.
Deretter er det mulig å søke på eventuelle restplasser.
Deltidsstudium over ett semester som kan tas for seg eller inngå i erfaringsbasert master i gravejournalistikk.
Forelesere på masteremnet
Blir oppdatert
krimreporter i TV 2:
«Kildearbeid som gir avsløringer»
Fossheim gir høsten 2026 ut boken «Krimjournalistikk - en innføring». Han har tidligere gitt ut to bøker om profilerte krimsaker.
«Tause byråkrater, portvokter eller din tilgang til gull? Slik finner og pleier du kilder i departement og forvaltning». Østrem er mangeårig journalist og redaktør blant annet med erfaring fra Altinget, Aftenposten, Vårt Land og Sunnmørsposten. Hun har ledet store graveprosjekter, bygget opp satsninger på politisk journalistikk og er selv en erfaren kommentator og journalist.
Foto: Anastasiia Lysak
Universitetslektor Astrid Dalehaug Norheim (emneansvarlig)
