Å styrke lokal klimajournalistikk er en viktig del av prosjektet.
– Klimaendringer og klimapolitikk er viktige internasjonale spørsmål, og de har konsekvenser lokalt. SUJO har tilgang til noen av de fremste forskningsmiljøene i verden på klimaforskning i Bergen. Vi ønsker å bidra til at norske medier får styrket kunnskap om klimafeltet og om undersøkende metodikk, sier senterleder Kristine Holmelid i SUJO.
Målet er å styrke redaksjonenes evne til å dekke klima og miljø lokalt, relevant og metodisk.
Bak det to-årige prosjektet står initiativtaker IJ, SKUP, Medieklyngen, SUJO og OsloMet.
Underdekkes i norske medier
Klimaendringene er en langsiktig, global krise som ventes å påvirke alle deler av samfunnet.
Ferske tall fra Norsk Medborgerpanel viser at klima er det tredje viktigste temaet for velgere foran Stortingsvalget i september, spesielt for de unge.
– Våre undersøkelser og dialog med mediebransjen viser at klimadekningen ikke står i stil med sakskompleksets størrelse. World Economic Forum har definert klimaendringer som den største risikoen verden står ovenfor, og 2024 var det varmeste året noensinne – samtidig er klimadekningen i media den laveste siden 2013. Klimaendringene kan bli en journalistisk blindsone og det kan svekke tilliten til mediene, sier Siri Skaalmo, leder av Institutt for Journalistikk (IJ).
Satsingen skal gi norske journalister økt faglig forståelse, innovative verktøy og nye formidlingsformer. Prosjektet har vært i dialog med flere redaksjoner for å utvikle et relevant, nasjonalt bransjeløft innen klimajournalistikk.
Aktørene har med seg ledende ressurser, som Emmy-vinnende klimajournalist Agnes Walton fra New York Times (nå IJ) og sensorjournalistikk-ekspert Ketil Moland Olsen i Medieklyngen.
SUJO, OsloMet og SKUP har tilgang på fagekspertise på feltet, samtidig som de er tett på lokalmediene og ledende redaksjonsmiljøer.
Vitamininnsprøyting for redaksjonene
Prosjektet, som utvikles i sin helhet av de fem kompetanseinstitusjonene, har fått finansiell støtte fra Klimastiftelsen Umoe på 3,3 millioner kroner over to år. Støtten fra Klimastiftelsen Umoe er øremerket kompetanseheving og stiftelsen har ingen føringer på redaksjonelt innhold.
– Støtten gjør at vi kan tilby hele bransjen et effektivt kompetanseløft. Vi skal styrke journalistenes verktøykasse for klimadekning, satse på undersøkende journalistikk og utvikle nye formidlingsformer. Dette kan bli en skikkelig vitamininnsprøytning til redaksjoner i hele Norge, sier Skaalmo.
Dette er første gang kompetanseaktørene går sammen om denne typen felles bransjeløft. Prosjektdeltakerne har tidligere hver for seg hatt prosjekter på områder som krever ny kunnskap og metodebruk, som kunstig intelligens, sensorjournalistikk, finansiell kriminalitet og desinformasjon.
SKUP-stipend for klimajournalister
Deltakelse på SKUP gjennom en nyopprettet stipendordning er en av fordelene journalister som jobber med klima- og miljøspørsmål kan dra nytte av.
– Med denne ordningen får journalister som ønsker å dekke klimafeltet muligheten til å lære fra det beste innen undersøkende og data-drevet journalistikk, og ta det med inn i dekningen av vår tids kanskje største utfordring, sier daglig leder Linn Thorkildsen i SKUP.
Ved hjelp av sensorteknologi vil journalister selv kunne lage og utforske lokale datasett som kan gjøre at det som ofte oppleves som globalt og vagt, blir mer lokalt og konkret.
– Vi tror sensorjournalistikk har potensial til å løfte klimajournalistikken. Ved å bruke teknologi ønsker vi å muliggjøre både unik, undersøkende journalistikk og enda bedre løpende dekning. Vi er stolte over å være en del av dette viktige bransjeløftet, og gleder oss til å videreutvikle vår sensorjournalistikk-satsing sammen med dyktige partnere, sier Helge O. Svela, daglig leder i Medieklyngen.
Prosjektet har som mål styrke medienes evne til å drive samfunnskritisk og gravende journalistikk på klimapolitikk, klimaendringer og lokale forhold.
Konferanse og ny klimapris
Allerede i august går den første konferansen om klimajournalistikk av stabelen. Journalistikk på klima og miljø er særlig krevende, og prosjektet mener det er viktig å anerkjenne fremragende journalistikk på feltet.
Under den Nordiske Klimapress-konferansen i regi av Oslo Met og IJ skal derfor den første «Klimapress-prisen» deles ut.
– Vi håper det kommer mange nominasjoner fra norske redaksjoner, sier Ingerid Salvesen ved Oslo Met.
Konferansen er 28.-29. august 2025, og frist for nominasjoner til Klimapress-prisen er 20. juni.
Som journalist og redaktør kan du dra nytte av klimajournalistikk-satsningen på flere måter.
