Omfattende studie av Samarbeidsdesken
Nylig ble det publisert en omfattende studie av Samarbeidsdesken. Forskerne bak studien er professor Ragnhild Olsen fra OsloMet og professor Birgit Røe Mathisen og førsteamanuensis Karianne Sørgård Olsen fra Nord universitet. De har analysert researchpakkene fra Samarbeidsdesken og gått gjennom 191 publiserte saker i norske lokalaviser. Sakene tar utgangspunkt i to researchpakker om ukrainske flyktninger til Norge og selvmord. Forskerne har også intervjuet journalister og redaktører som har brukt materialet fra Samarbeidsdesken i arbeidet sitt.
Forskningsprosjektet har undersøkt hvilken betydning etableringen av Samarbeidsdesken har for mangfold, innovasjon og kvalitet i lokaljournalistikken.
Samarbeidsdesken ble etablert for å styrke undersøkende og datadrevet journalistikk i små redaksjoner, og er et felles prosjekt mellom Landslaget for lokalaviser (LLA), Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) og NRK. Gjennom ferdige researchpakker som Samarbeidsdesken tilbyr, får lokalavisene tilgang til datasett, ferdig tilrettelagte ekspertuttalelser og forslag til vinklinger som kan brukes som grunnlagsmateriale for å utarbeide egne saker.
– Styrker kvaliteten i lokaljournalistikken
Nå gir forskningen ny kunnskap om hvilken effekt Samarbeidsdesken har for lokaljournalistikk.
– Forskningsprosjektet vårt viser at Samarbeidsdeskens mest vellykkede researchpakker, som Ukraina-pakken og selvmordspakken, styrker kvaliteten i lokaljournalistikken. Researchpakkene legger til rette for et bredere og mer variert kildegrunnlag, samt støtte i dekningen av krevende temaer som selvmord, sier professor Ragnhild Olsen.
Analysen som forskerne har gjennomført viser også at de vellykkede researchpakkene bidrar til mer kunnskapsbasert og grundig journalistikk.
Blant annet viser analysen at Samarbeidsdesken bidrar til mer datadrevet journalistikk og et mer omfattende kildearbeid. Forskerne har sett på antallet kilder i artikler basert på Ukraina-pakken til Samarbeidsdesken, og nærmere halvparten av artiklene baserer seg på tre eller flere kilder. Det er et mer omfattende kildegrunnlag i dette materialet, enn det tidligere forskning har avdekket i løpende nyhetsjournalistikk. Også analysen av selvmordspakken viser et styrket kildegrunnlag sammenlignet med tidligere studier av kildebruk i lokale medier. Forskerne peker på at det omfattende datamaterialet i pakkene er en viktig forklaring.
Ukraina-pakken har bidratt til større mangfold i kildebruken, og i artiklene som forskerne har analysert utgjør ukrainske flyktninger den største kildekategorien. Det gjør ifølge forskerne at en gruppe som tidligere har vært marginalisert kommer til orde i større grad.
Forskerne peker også på en endring i hvordan sakene vinkles. Lokale medier har ofte blitt kritisert for å være preget av ukritisk lokalpatriotisme, men materialet i rapporten viser at det er større nyanser i innhold når lokalavisene publiserer saker som springer ut av Samarbeidsdesken. Blant annet løftes problemorienterte og kritiske perspektiver oftere frem, særlig i tematiske saker.
Avlaster lokalavisene med tidkrevende research
Forskerne mener ikke at Samarbeidsdesken erstatter lokaljournalistikken, men bidrar med et omfattende forarbeid som lokalavisene kan bygge videre på.
– Samarbeidsdesken gjør et tidkrevende researcharbeid. De sammenstiller data, lager ekspertintervjuer og bidrar med et solid faktagrunnlag som lokalavisene kan lage egne saker basert på. Dette er ressurskrevende arbeid som mange redaksjoner ikke har kapasitet til å gjøre selv, forteller Olsen.
Prosjektleder for Samarbeidsdesken, Christian Skaar Lura, er positiv til forskningen.
– All kunnskap er verdifull. Samarbeidsdesken er fortsatt i en tidlig fase, og har bare eksistert i to år, så mye er fortsatt i utvikling. Det gjør det ikke mindre interessant å bli forsket på, selv om det også kan oppleves litt krevende å få et blikk utenfra på arbeidet vårt og vurdere om vi treffer slik vi ønsker. Samtidig er vi svært positive til funnene fra forskerne, som i stor grad samsvarer med vårt eget inntrykk, og det er nyttig å få bekreftet at arbeidet vi gjør har verdi, forteller han.
Stort potensiale for mer bruk
Studien peker også på at det å forske på slike samarbeidsprosjekter er viktig. Mediebransjen er i stadig endring, og nye arbeidsformer og samarbeidsmodeller tas i bruk uten at effekten nødvendigvis blir grundig undersøkt.
Studien beskriver både hva som fungerer, og hva som har forbedringspotensiale i Samarbeidsdeskens arbeid. Å nå ut til flere og gjøre pakkene enda mer relevante, er ifølge forskerne et viktig mål.
– Mange redaksjoner bruker pakkene for lite, særlig på grunn av manglende tid og relevans. Det er potensial for å gjøre Samarbeidsdesken mer synlig og mer brukt i redaksjonene. Jeg tror det kan bidra til å styrke lokaljournalistikken ytterligere, sier Olsen.
I forskningsrapporten kommer det også frem at Samarbeidsdesken kan falle ut av den lokale bevisstheten. Dette knyttes blant annet til en travel redaksjonshverdag, der mange oppgaver konkurrerer om oppmerksomheten.
Samarbeidsdeskens prosjektleder mener det er stort potensiale for å nå flere.
– Vi skal i første omgang ta noen grep for å forsøke å nå flere, og gjøre oss selv enda mer interessante i lokalavis-floraen. Hvordan vi skal gjøre dette vet vi ikke, men vi har noen tanker. Det er spennende å jobbe innenfor et nytt felt, og vi er opptatt av innspill utenfra som sier noe om hvordan vi kan bli enda bedre. Vi er så klart glade for all ros, men det er de kritiske bemerkningene vi lærer best av, forteller Lura.
