Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing eli suspendisse varius enim in eros elementum tristique dolor sit amet conse.
Tellus id nisl blandit vitae quam magna nisl aliquet aliquam arcu ultricies commodo felisoler massa ipsum erat non sit amet.
Tellus id nisl blandit vitae quam magna nisl aliquet aliquam arcu ultricies commodo felisoler massa ipsum erat non sit amet.
Vi er spesialister på undersøkende journalistikk og ligger under Universitetet i Bergen. Derfor kan vi arbeide med alle norske redaksjoner om graveprosjekter.
Høstens masteremner er: Etikk og KI, Historiefortelling og Fra idé til publisering, hvor sistnevnte går i Oslo.
Mange mindre redaksjoner vegrer seg for å gå i gang med undersøkende journalistikk fordi de forbinder graving med stor ressursbruk, journalister som graver seg bort og prosjekter som eser ut og blir en påkjenning for redaksjonen. En kronikk skrevet av senterleder Kristine Holmelid og forsker Fredrik Bjerknes (UiB og SUJO).
Gjennom praktiske og teoretiske tilnærminger får du blant annet lære: Å bruke og vurdere avanserte metoder for faktasjekking og kildekritikk. Ferdigheter i å identifisere kunstig generert innhold og bruke kunstig intelligens som verktøy i faktasjekking. Kunnskap om konspirasjonsteorier og geopolitiske sammenhenger. Vi har revidert masteremnet Avansert research i undersøkende journalistikk (UJO662).
Debatten svekkes og mediemangfoldet uthules når makthaverne systematisk velger vekk små medier, skriver Reidun Kjelling Nybø og Per Christian Magnus på Altinget 19. februar 2026.
Spar reisetid og bruk to timer på digitale kurs i gravemetodikk, håndtering av varslere, kildepleie og å finne nyheter i politiske sakspapirer. Fire gode Stup-kurs vi arrangerer som det haster å søke plass på.
Våre beste erfaringer om undersøkende journalistikk er nå samlet i Gravebasen. Se opptak av lanseringen hos stiftelsen Fritt Ord
Jobber du med journalistikk og ønsker å gjøre mer enn å skrape i overflaten? Allerede nå kan du søke om plass på høstens masteremner. Se datoer for samlingene her.
Målet er å gjøre KI til et konkret og trygt arbeidsverktøy for små redaksjoner. – For å skille journalistikk fra støy, desinformasjon og generert innhold, må vi forstå verktøyene bedre enn de som misbruker dem, sier Håvard Wannebo.
Han er bare innom redaksjonen for å orientere – gjerne krangle med - redaktøren sin. Resten av tiden bruker han i restauranter, puber og på benker i parken i en endeløs rekke av kildesamtaler, i alle fall slik den britiske stjernejournalisten Nick Davies portretteres i dramaserien “The Hack” (tv.nrk.no).
I nesten tre uker har fem amerikanske masterstudenter i journalistikk fra American University i Washington D.C vært i Bergen for å lære om norske forhold. I løpet av oppholdet har de opplevd mye forskjelling: alt fra hvordan en papiravis produseres til hvordan mediene jobber for å nå unge lesere og hvordan mindre redaksjoner graver i lokalsamfunn.
Journalister og redaktører i små medier landet rundt får det neste året opplæring i praktisk og etisk bruk av kunstig intelligens (KI) i journalistikken. LLA, Stiftelsen Fritt Ord og SUJO går sammen om dette KI-løftet for de minste.
– Jeg hadde lite erfaring med datastøttet journalistikk. Slik kunne det ikke fortsette, sier den prisvinnende gravelederen Lajla Ellingsen i Adresseavisen i Trondheim. Hun meldte seg på masteremne i kunstig intelligens i gravejournalistikk.
Hvordan ta i bruk KI-verktøy for å løse og effektivisere oppgaver i journalistikken? Og hvordan bruke KI på en etisk god måte?
Lær å lede graveprosjekter eller å avdekke økonomisk kriminalitet. Vi har noen ledige plasser på to av studiene til våren. Neste søknadsfrist er 1. desember.
Som del av Bridging Investigative Journalism (BRIJ)-programmet reiser fem av SUJOs masterstudenter i undersøkende journalistikk til Washington D.C.
Gratis digitalt kurs 31.8: Journalist Anne Marie Aarøen Vangsnes, rådgiver Trond Idås og ansvarlig redaktør Steinar Ulrichsen deler erfaringer og råd om hvordan journalister og redaksjoner kan håndtere press, belastninger og sterke reaksjoner i krevende journalistiske saker.
Siden 2019 har Universitetet i Bergen (UiB) utdannet over 70 gravejournalister. Masterprogrammet i undersøkende journalistikk ved UiB opplever også i år et høyt søkertall.
Det som startet som et masterprosjekt har nå blitt dokumentarfilm på TV 2 under navnet Cowboyhattene.
«Menneskelig kontroll» har vært svaret for journalister for bruk av kunstig intelligens i gravejournalistikk. – Det er ikke så enkelt, advarer NRKs Anne Linn Kumano-Ensby i en rykende fersk masteroppgave.
Lokalaviser som bruker Samarbeidsdesken lager mer grundig, kritisk og datadrevet journalistikk. Det viser en ny forskningsrapport fra OsloMet og Nord universitet.
Avansert research er et av emnene ved SUJO og UiB denne våren. Studentene lærer blant annet å kombinere tradisjonelle journalistiske verktøy med nye digitale metoder. LYST Å STUDERETILHØSTEN? NY SØKNADSFRIST: 22. MAI.
Journalistene Lajla Ellingsen, Margrete Konstad og Espen Rasmussen i Adresseavisen vant SKUP-diplom for "Kloakk-avsløringen". Prosjektet startet som en prototype på masteremnet "Teknologi, kunstig intelligens og gravejournalistikk".
Undersøkende journalistikk har blitt en kjerneprioritet i norske redaksjoner. Både i NRK og i Bergens Tidende (BT) blir graving trukket frem som en avgjørende faktor for å levere kvalitetsjournalistikk. De siste årene har både BT og NRK sendt flere journalister og redaktører på masteremner ved SUJO og UiB.
MANDAG OG TIRSDAG: Er du frilanser? Bli med på digitalt graveverksted med SUJO og Tarjei Leer-Salvesen
Like før påske var SUJOs KI-mentor Håvard Wannebo på turné hos NordSalten Avis, Saltenposten og Kulingen i Salten, samt i Trondheim.
Høstens masteremner er: Etikk og KI, Historiefortelling og Fra idé til publisering, hvor sistnevnte går i Oslo.
Mange mindre redaksjoner vegrer seg for å gå i gang med undersøkende journalistikk fordi de forbinder graving med stor ressursbruk, journalister som graver seg bort og prosjekter som eser ut og blir en påkjenning for redaksjonen. En kronikk skrevet av senterleder Kristine Holmelid og forsker Fredrik Bjerknes (UiB og SUJO).
Våre beste erfaringer om undersøkende journalistikk er nå samlet i Gravebasen. Se opptak av lanseringen hos stiftelsen Fritt Ord
Jobber du med journalistikk og ønsker å gjøre mer enn å skrape i overflaten? Allerede nå kan du søke om plass på høstens masteremner. Se datoer for samlingene her.
Han er bare innom redaksjonen for å orientere – gjerne krangle med - redaktøren sin. Resten av tiden bruker han i restauranter, puber og på benker i parken i en endeløs rekke av kildesamtaler, i alle fall slik den britiske stjernejournalisten Nick Davies portretteres i dramaserien “The Hack” (tv.nrk.no).
Små og mellomstore redaksjoner har fått et betydelig løft innenfor undersøkende journalistikk. Det viser omfanget av rapporter som er sendt inn til årets SKUP-pris.
Når lokalavisen driver undersøkende journalistikk, kan det være tøft å være redaktør og journalist. Personlig ubehag, sjikanering og trusler om økonomiske konsekvenser er ikke uvanlig, skriver forsker Fredrik Bjerknes og SUJO-leder Kristine Holmelid.
Debatten svekkes og mediemangfoldet uthules når makthaverne systematisk velger vekk små medier, skriver Reidun Kjelling Nybø og Per Christian Magnus på Altinget 19. februar 2026.
Seks av journalistene som fikk pris eller diplom på SKUP 2025 har tatt masteremner hos oss. 47 metoderapporter kjempet om SKUP-prisen.
– Jeg reiser alltid fra samling med ny giv og masse inspirasjon, sier journalist Camilla Hjelmeseth i Sunnmørsposten.
Hvordan kan de redaktørstyrte mediene forbedre den løpende journalistikken på anti-demokratiske bevegelser som høylytt bruker konspirasjonsteorier og voldelig retorikk? Bli med på en tankevekkende diskusjon som gjør deg klokere på en av de mest aktuelle samfunnsutfordringene i vår tid.
Det unike samarbeidet mellom LLA, NRK og SUJO har skapt over 300 saker som har nådd over 275.000 lesere i norske lokalaviser.
Arkivverket er en gullgruve for journalister. Her får du inspirasjon til å finne dokumenter og annet kildemateriale til undersøkende journalistikk. Men det krever litt tid og innsats.
Da fylkeskommunen sendte usorterte rådata til Lofotposten bestemte ansvarlig redaktør Jan Eivind Fredly seg for å bruke metodikken han hadde lært på SUJO og Amedia sitt graveverksted i Bodø.
Danske TjekDet har gjort et omfattende arbeid for å finne ut hvem som står bak en omfattende svindelkampanje på Facebook. Dette innbærer bruk av gode verktøy, kreativ metodebruk og en klar organisering av arbeidet. Jakten byr på en spennende reise.
Bendik Reed Årvik er masterstudent i undersøkende journalistikk og utførte prosjektetdelen i gravegruppa til Bergens Tidende. Nå er teamet tildelt selveste Skup-prisen for 2023.
Ekte stemmer som klones av maskinlæringsverktøy manipulerer publikum og er en økende trussel mot demokratiske valg. Her er en trinn-for-trinn-prosess for å analysere potensielle lyd-deepfakes utviklet av GIJN.
Hvordan får mediene bedre tilgang og avsløringer uten å gå på akkord med journalisters sikkerhet eller bli brukt som mikrofonstativ?
Sydsvenskans Inas Hamdan så at Al Jazeeras spredte konspirasjonsteorier og falske nyheter om Sverige. Etter å ha samlet inn et stort materiale, ble kunstig intelligens avgjørende for å finne en tydelig retning på prosjektet.
Lokale og regionale aviser driver i dag med graving og avsløringer vi før bare forventet av store riksmedier. Hvordan har dette skjedd? Se opptaket av seminaret hos Fritt Ord.
Redaksjonen i Østlands-Posten involverte elevene i skildringen av hverdagen i nedslitte skolebygg. De undersøkende reportasjene fører til høye lesertall, stort engasjement og politisk oppvask.
Lokalavisene er godt i gang med å lage relevant, lokal journalistikk basert på Samarbeidsdeskens første researchpakke, om hvordan norske kommuner håndterer flyktninger fra Ukraina.
Da Vårt Land publiserte kritiske saker om to avdøde - forkynneren Einar Lundby og psykiateren Gordon Johnsen - ble de kritisert av leserne for å skape sensasjonsjournalistikk.
Forsvaret har kontrakt verdt 50 millioner med transportselskapet Bring. Denne avsløringen har Ingrid Borvik ved SUJO og UiB publisert i Klassekampen.
Europa skriker etter mer mineraler, men er avhengig av Kina og Russland for å sikre forsyningssikkerheten. Det store europeisk graveprosjektet Gruvefeber avdekker at norske forekomster vil være viktige, men konfliktfylte. Det undersøkende prosjektet er satt i gang av Investigate Europe med journalister fra 11 land. Norske mediepartnere er Telemarksavisa TA, Nordlys, NRK Sápmi, Stavanger Aftenblad og Dag og Tid.
Etter 49 publiseringer fra Bergens Tidende mener Schibsteds jury at artikkelserien er «unik og autentisk».
Over 30 norske går sammen om å granske plastens reise fra husstand til mottak. Ved å dele ressurser, ble prosjektet mye større enn den enkelte redaksjon selv var i stand til å dekke.
I samarbeid med SUJO har Saltenposten har sett nærmere på ringvirkningene av fiskeoppdrett i lokalsamfunnet.
I løpet av hektiske høstdager i 2015 blir Rondablikk høyfjellshotell omgjort til akuttmottak for asylsøkere. Et drøyt halvår etterpå går driften av hotellet konkurs. Tilbake sitter en rekke ubetalte leverandører.
De utenlandske eierne av Tellenes vindpark i Rogaland betaler minimalt med skatt i Norge, men flytter likevel store pengesummer ut av landet. Vindparken eies gjennom flere selskaper i land med lite eller ingen skatt, blant annet en øy i Det karibiske hav. Avsløring fra TV 2.
Født fri-saken avdekker svakt rettsvern når private gransker på vegne av offentlige myndigheter. Hva skjedde og hvem ville at det skulle skje? Hvordan bør journalister nærme seg kilder som ikke vil stille opp?
En god ide hos våre studenter ble realisert gjennom vårt nettverk. Sammen med NRK ble det publisert en rekke saker om asylbarna som forsvant - og ingen myndigheter tok ansvar for. Ble hedret med årets studentpris under Gullparaplyen i Bergen.
Barn har rett på spesialundervisning om de her lese- og skrivevansker, utviklingshemminger, eller andre former for utfordringer på skolen. Men under pandemien mistet mange sårbare elever denne undervisningen, viser et undersøkende prosjekt vi realiserte sammen med Bergens Tidende.
Gjennomføres høsten 2026. Hvordan foretar vi etiske avveininger både underveis i et journalistisk graveprosjekt og før publisering? Vi ser på juridiske grenser for gravejournalistikk og får innblikk i hvordan kunstig intelligens påvirker etiske vurderinger. Åpent for søknader nå! Dato for samlingene: 8.-9. september, 13.-14. oktober og 10.-11. november.
Gjennomføres høsten 2026. Tre studiesamlinger i Oslo. Her lærer du mer om å utvikle en idé til et fullverdig gravedesign på alle relevante nivå, fra prosjektstart til publisering, og skal kunne drøfte etiske, praktiske og metodiske tema knyttet til graveprosjekt. Emnet lærer deg å utvikle en idé til et fullverdig gravedesign fra prosjektstart til publisering. Åpent for søknader nå! Dato for samlingene: 1.-2. september, 13.-14. oktober og 3.-4. november. Alle samlingene er i Oslo.
Gjennomføres høsten 2026. Hvordan setter man sammen bitene fra undersøkende journalistikk til en godt fortalt historie? Her får du workshop med nasjonale og internasjonale journalister. Du får også reflektere kritisk over historiefortelling i undersøkende journalistikk. Åpent for søknader nå! Dato for samlingene: 25.-26. august, 21.-22. september og 20.-21. oktober.
Gjennom praktiske og teoretiske tilnærminger får du blant annet lære: Å bruke og vurdere avanserte metoder for faktasjekking og kildekritikk. Ferdigheter i å identifisere kunstig generert innhold og bruke kunstig intelligens som verktøy i faktasjekking. Kunnskap om konspirasjonsteorier og geopolitiske sammenhenger. Vi har revidert masteremnet Avansert research i undersøkende journalistikk (UJO662).
Gjennom studiet lærer du deg å lede undersøkende journalistiske prosjekter og videreutvikle deg som reportasjeleder. Ledelse av undersøkende journalistikk er et eget fag, der metodebruk, etikk og ledelse står sentralt. Du lærer arbeidsmetodikker for gjennomføring av undersøkende journalistiske prosjekter, i rollen som journalist eller som reportasjeleder/redaktør. Du får innføring i hvordan man skal arbeide systematisk gjennom de forskjellige fasene i et undersøkende prosjekt.
-Gjennomført våren 25. Foreløpig ikke planer om ny gjennomføring, men kunstig intelligens er inkludert i de andre emnene - Emnet ser på forholdet mellom teknologi og gravejournalistikken si samfunnsrolle. Emnet vil visa korleis moderne journalistisk relevant teknologi, som kunstig intelligens, har historiske røter. Det vil også ha ein etisk dimensjon, der teknologiens etiske og juridiske rammevilkår vil bli kritisk analysert.
– Det beste med studietiden var å få arbeide med et undersøkende journalistisk prosjekt sammen med en veileder som kan reportasjelede, sier tidligere masterstudent Johanna Magdalena Husebye.
På UiB sitt masterprogrammet i undersøkande journalistikk får du jobbe med å avdekke kritikkverdige tilhøve i samfunnet gjennom eit undersøkande, langsiktig journalistisk prosjekt. Søknadsfrist: 15. april.
