I bagasjen hadde Håvard Wannebo en verktøykasse av KI-løsninger skreddersydd for journalistisk arbeid, og en tydelig beskjed om at bransjen ikke har råd til å se en annen vei.
— Kunnskaps- og bruksspriket er enormt. Men de aller fleste synes å være enige om at KI er kommet for å bli, og at det vil påvirke arbeidet vårt betydelig, sier Wannebo.
Wannebo har kurset journalister i kunstig intelligens i flere år, og siden februar har han gjort det som KI-mentor i samarbeidsprosjektet til SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) og LLA (Landslaget for lokalaviser). Han mener teknologien er i ferd med å endre selve spillereglene — ikke minst på grunn av KI-agenter, som for alvor gjør sitt inntog.
— Vi har en tendens til å snakke om KI som et verktøy. Men verktøy velger du å bruke eller la være. Det som skjer nå, er at KI gjør et lynraskt inntog på mange fronter samtidig. Innholdsmarkedet oversvømmes, stadig flere kilder produserer noe som ligner journalistikk uten å være det, Google-søkene blir dårligere, og annonsørene leter etter nye arenaer. For en norsk lokalavis med fem til ti ansatte er spørsmålet brutalt enkelt: Har du råd til å la være å forstå dette, spør Wannebo.
Praktisk nytte i hverdagen
I lokalavisa Kulingen dekker tre journalister tre kommuner. For ansvarlig redaktør Roar Wiik handler KI-kompetanse om å sikre samfunnsoppdraget i en travel hverdag.
— Vi har enda mye å lære. Det er gull verdt å få bistand og økt kunnskap, og det gjør oss bedre skikket til å ta i bruk verktøyene på en god måte. Det bidrar også til å gjøre det mer overkommelig i en hektisk hverdag i en liten redaksjon, sier Wiik.
Selv med stadig kraftigere verktøy er Wannebo krystallklar på at det er menneskene i redaksjonene som er det viktigste vernet mot teknologiske feilskjær.
— Det er fristende å la KI lage førsteutkastet, kjøre en rask sjekk og publisere. Men det er akkurat der fellen ligger. KI-en hallusinerer ikke med vilje, den gjør det med selvtillit. Og en faktafeil levert i perfekt språkdrakt er vanskeligere å oppdage enn en dårlig formulert sannhet. Derfor må etikken forbli påkoblet, mener han.
Og:
— Lokalavisene er fysisk til stede i lokalsamfunnet. De kjenner kildene og står ansvarlig for det de publiserer. Det er ikke et nostalgisk forsvarsverk. Det er konkurransefortrinnet deres, sier Wannebo.
Stor interesse for KI-verktøy
I løpet av besøkene gikk Wannebo gjennom flere verktøy. Blant andre «KOSTRA-knuseren» som hjelper journalister å finne nyhetsverdige funn i SSBs kommunestatistikk og NotebookLM. Det som skiller NotebookLM fra «vanlige» ChatGPT eller Gemini, er først og fremst hvor mye informasjon det kan bearbeide på én gang.
— Det er et kraftig verktøy for å kverne store mengder informasjon. I likhet med de vanlige språkmodellene bygger NotebookLM på en stor språkmodell, men det er satt til å svare på bakgrunn av kildene brukeren selv legger inn, ikke fra modellens generelle verdenskunnskap. Denne avgrensningen gjør det svært nyttig for journalister. Jeg viste dem blant annet hvordan jeg selv har brukt verktøyet til lynrask analyse av flere hundre dokumenter på jakt etter nåla i høystakken, forklarer Wannebo.
Senker terskelen for graving
I fjor jobbet Wannebo selv med et dybdeprosjekt om skolevegring og ufrivillig skolefravær. Da benyttet han både NotebookLM og journalistverktøyet Google PinPoint. Der brukte han verktøyene blant annet som forsterket spørrekompetanse i krevende intervjuer med en mengde kilder.
— Vi lastet opp flere tiår med forskning, egne intervjutranskripter og lokale kommunale veiledere i kunnskapsbanken. NotebookLM og PinPoint gjorde at vi lett kunne holde oversikt over en kompleks tematikk, og stille de riktige spørsmålene til fagpersonene, sier Wannebo.
Han mener at det er i gravejournalistikken at KI-verktøyene viser sitt største potensial. Ikke ved å erstatte journalistens arbeid, men ved å gjøre tunge prosjekter overkommelige også for små redaksjoner.
— KI gjør ikke gravejobben for deg, men den gjør det enklere. Den senker terskelen for hva en liten redaksjon faktisk klarer å løfte. Plutselig kan én journalister jobbe seg gjennom et berg av dokumenter som tidligere ville krevd et helt graveteam. For små redaksjoner er dette en styrke for demokratiet, og midt i kjernen av det SUJO jobber for, fortsetter han.
