NYTT 2027: Nyutviklet emne i samarbeid med Faktisk. Fagansvarlig Silje Førsund i Faktisk er emneansvarlig.
Du får tilsendt et bilde. En video spres på sosiale medier. En anonym profil hevder å sitte på viktig informasjon. Et lydopptak kan være manipulert. Eller du har tusenvis av digitale spor, dokumenter og profiler, men vet ikke hvor du skal begynne.
Hvordan finner du ut hva som er ekte, hvem som står bak og hva sporene faktisk kan fortelle?
Det blir stadig enklere å manipulere bilder, video, lyd og tekst. Kunstig intelligens gjør det mulig å produsere falskt innhold i stort omfang, samtidig som journalister møter et uoversiktlig digitalt informasjonslandskap. Feil- og desinformasjon og ulike former for påvirkning er blitt en del av dette landskapet, og journalister trenger metoder både for å avsløre innholdet og forstå aktørene, teknikkene og nettverkene bak. Det stiller nye krav til både nyhetsjournalister og undersøkende journalister.
På dette masteremnet skal du bruke OSINT, kunstig intelligens og digitale undersøkelsesmetoder for å verifisere innhold og følge digitale spor.
Du lærer hvordan du kan:
- Verifisere bilder, video, lyd og tekst.
- Finne ut hvor og når et bilde eller en video er fra.
- Bruke åpne kilder, kart, satellittbilder og andre digitale verktøy i journalistisk research.
- Undersøke profiler og kartlegge forbindelser og nettverk.
- Avdekke tegn på manipulert og kunstig generert innhold.
- Samle, systematisere og analysere store mengder informasjon effektivt med KI-verktøy – og forstå når du ikke bør bruke dem.
- Dokumentere metoden din slik at funnene kan etterprøves
Emnet handler ikke bare om å avsløre det falske. Verifisering kan i seg selv være en gravemetode. Digitale spor kan bidra til å dokumentere hvor noe skjedde, hvem som sto bak, hvordan mennesker eller virksomheter henger sammen og avdekke historier som ellers ville vært vanskelige å finne.
Vi skal jobbe praktisk med metoder og verktøy som brukes i moderne digital etterforskning, men også løfte blikket. Hva gjør den teknologiske utviklingen med journalistikken? Hvor sikre kan vi egentlig være på det vi finner? Hvilke etiske og juridiske grenser møter vi når vi kartlegger personer og nettverk, bruker ansiktsgjenkjenning eller analyserer store mengder digitale data?
Gjennom semesteret møter studentene også gjesteforelesere som vil bidra med erfaringer og metoder fra digital etterforskning, verifisering og arbeid med påvirkning og desinformasjon.
Emnet passer både for journalister som jobber med løpende nyheter, på desken og for journalister som vil bruke digitale metoder i større undersøkende prosjekter. Metodene kan brukes enten du dekker en kommune, følger en breaking-hendelse eller undersøker aktører og nettverk på tvers av landegrenser.
Organisering
Studiet består av tre samlinger på Media City Bergen. Hver av dem er to dager.
Samlingsdatoer våren 2027:
Samling 1: 20.-21. januar
Samling 2: Dato kommer, vi avventer avklaring med gjesteforeleser
Samling 3: 10.-11. mai
Eksamen: Innlevering av skriftlig emneoppgave på 15 sider. Du får veiledning på oppgaven.
Dato for innlevering: 2.6
Slik søker du
Søk plass via Universitetet i Bergens søknadsportal.
Klikk her for å søke om plass.
Søknadsfrist: 1. november
Deretter er det mulig å søke på eventuelle restplasser.
Minst 60 prosent av plassene er forbeholdt journalister, redaktører, fotografer, frilansere og andre som leverer til redaktørstyrte medier. De resterende plassene er imidlertid åpne også for søkere fra annen relevant arbeidserfaring.
Forelesere
Bellingcat
Som en del av masteremnet skal den internasjonale gravejournalistikkgruppen Bellingcat skal holde en masterclass. De har spesialisert seg på etterretning basert på åpne kilder (OSINT) og er kjent for å bruke digitale verktøy til å avdekke krigsforbrytelser, menneskerettighetsbrudd og skjulte statlige operasjoner.
B
Flere kommer.
