Kurset er et samarbeid mellom SUJO og Stup. Det er gratis for alle som er med i Stup-ordningen. Søknadsfrist 13.8. Søk her.
Journalister som arbeider med undersøkende og kritiske saker, møter ofte mennesker i krise, står i moralske dilemmaer og opplever kraftige motreaksjoner. I kritiske saker går journalistene tett på folk og opplever at det de publiserer kan være stor belastning for mange.
«Ødelegger jeg livet til folk?»
Da Anne Marie Aarøen Vangsnes i Os og Fusaposten arbeidet med avsløringer om den ukjente fortiden til en lege i lokalsamfunnet, var det ikke mulig å legge saken igjen på jobb når arbeidsdagen var over.
Hun våknet natt etter natt, grublet over de etiske dilemmaene og stadig stilte seg spørsmålet:
– Ødelegger jeg livet til folk? Eller er dette faktisk viktig?
– Jeg gikk inn i en slags publiseringspsykose. Det er ensomt, sier hun.
I kurset deler hun sine erfaringer.
Belastningene kommer både innenfra og utenfra
Forskning og erfaringer fra norske redaksjoner viser at belastningen sjelden bare handler om arbeidspress.
Journalister forteller om tvil, uro og ansvarsfølelse. Mange opplever også press utenfra i form av trenering, sterke reaksjoner, personangrep, trusler og forsøk på å stanse journalistikken. Samtidig kan de føle et sterkt ansvar for å få fram sannheten og ikke gi opp når motstanden øker.
I masterstudien fra 2024 "Du må ha en redaktør som virkelig vil." Ein studie av kva som hindrar og fremjar gravejournalistikk i norske lokalaviser" beskriver journalister i lokalaviser hvordan trusler, motstand og treneringer blir en del av arbeidshverdagen når de utfordrer maktpersoner og avdekker kritikkverdige forhold. Studien peker samtidig på én faktor som går igjen i redaksjoner som lykkes med krevende journalistikk: Tett støtte fra redaktøren.
Når presset rammer hele redaksjonen
Belastningen rammer heller ikke bare den enkelte journalist.
Når sterke reaksjoner oppstår, kan hele redaksjonen bli påvirket.
Dette er erfaringer ansvarlig redaktør Steinar Ulrichsen i Sandefjords Blad kjenner godt.
Da avisen publiserte et omfattende sakskompleks om en lokal næringslivsaktør, møtte journalisten sterke reaksjoner. Det kom trusler om søksmål, klager og politianmeldelser. Ulrichsen har beskrevet situasjonen som ekstremt krevende, ikke minst for journalisten selv.
I kurset forteller han om lederansvaret når en medarbeider står under press, hvordan redaksjonen kan gi støtte over tid og hvilke vurderinger ledelsen må gjøre når journalistikken utløser sterke motreaksjoner.
Godt menneske og kritisk journalist
Rådgiver Trond Idås i Norsk Journalistlag jobber spesielt med journalister som dekker krevende saker som krim, krig og katastrofer.
Med utgangspunkt i forskning på stress, traumer og arbeidsmiljø forklarer han hvordan empati og sterke menneskemøter kan påvirke journalister over tid.
Særlig setter han søkelyset på det som kalles moralsk dissonans: den indre konflikten som kan oppstå når ønsket om å være et godt medmenneske kolliderer med oppdraget om å være en kritisk og uavhengig journalist.
Idås viser hvordan slike belastninger kan føre til stress, angst, utbrenthet og i enkelte tilfeller posttraumatiske reaksjoner dersom de ikke håndteres. Samtidig gir han konkrete råd om hvordan journalister og redaksjoner kan forebygge belastninger, håndtere egne reaksjoner og ta vare på både helse og arbeidsglede i møte med krevende saker.
Redaktøren er viktigere enn mange tror
Sterk kritikk utenfra er nødvendigvis ikke det som er tøffest for journalistene. Manglende støtte internt er verre, ifølge journalistene som bidratt i SUJOs Gravebase.
Mangel på aktiv ledelse, uklar kommunikasjon og skiftende prioriteringer kan gjøre at journalister ikke vil påta seg flere undersøkende oppdrag.
Journalister forteller at støtte fra ledelsen er spesielt viktig i tiden rundt publisering - både like før, under og etter. For noen journalister handler dette om at ledere aktivt involverer seg når kilder trenerer eller kommer med trusler, slik at de kan konsentrere seg om journalistikk mens lederne tar seg av støy.
Andre har fortalt at de savner ledere som snakker varmt om prosjektet internt, selv om lesermål ikke ble nådd.
SUJOs erfaring og forskning på undersøkende journalistikk peker i samme retning: Journalister står sterkere når de har ledere som følger arbeidet tett, bidrar i etiske vurderinger, håndterer ytre press og skaper en kultur der krevende journalistikk er et felles prosjekt.
Les mer om redaktørrollen i SUJOs gravebase her.
Frist for påmelding er 13. august.
Meld deg på ved å søke plass her!
