Prosjektet ledes av Fredrik Bjerknes, førstelektor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen og landets første doktor i undersøkende journalistikk.
I en tid hvor algoritmer og automatisering former beslutningsprosesser og informasjonsflyt – samtidig som polarisering og økonomisk usikkerhet bidrar til å fragmentere samfunnet – blir lokalavisenes rolle stadig viktigere for å ivareta et tillitsbasert demokrati.
Praktisk innretning
Fra høsten 2025 vil SUJO, med støtte fra Amediastiftelsen og Universitetet i Bergen, gjennomføre et toårig utviklingsprosjekt der målet er å styrke og videreutvikle gravende journalistikk i norske lokalaviser.
– Dette er ikke tradisjonelt forskningsprosjekt. Det er et praksisrettet utviklingsprosjekt. Så hovedhensikten er å utvikle ny kunnskap som kommer SUJO og mediebransjen til å gode, sier Bjerknes.
– I dette utviklingsprosjektet skal vi både intervjue og observere journalister og redaksjonelle ledere som driver med undersøkende journalistikk. Grunnen til at vi skal gjøre begge deler, er fordi vi ønsker å samle inn ulike former for empiri. Gjennom intervjuer får vi tilgang til hvordan de tenker og vurderer sitt arbeid med undersøkende journalistikk. Når vi observerer dem får vi informasjon om hva de faktisk gjør. Å sette disse to datakildene sammen tror jeg kan åpne opp for mange interessante analyser, sier Bjerknes.
Ifølge forskeren er et mål i utviklingsprosjektet å kartlegge redaksjonelle erfaringer slik at mediebransjen selv blir mer bevisst på både best practice og gjeldende problemområder:
– Jeg tror at vi kommer til å sette ord på organisasjonsrelaterte mekanismer og sosiale prosesser som mange journalister opplever nært på kroppen, men som de kanskje ikke klarer å artikulere og si selv, sier Bjerknes.
Tre hovedelementer
Den første delen av prosjektet undersøker hvordan gravejournalistikk og løpende nyhetsdekning kan kombineres i en hektisk arbeidshverdag.
Målet er å finne nye måter mindre redaksjoner kan legge til rette for undersøkende journalistikk, uten at det går på bekostning av den daglige nyhetsproduksjonen.
Den andre delen av utviklingsprosjektet vil se nærmere på reportasjeledelse og gjennomføring av undersøkende journalistikk. Her er planen at SUJO skal følge to undersøkende prosjekter fra ide til publisering for å se på ledelse og redaksjonell samhandling i alle faser.
Den tredje delen av utviklingsprosjektet vil handle om å tilbakeføre kunnskapen fra prosjektet til mediebransjen gjennom kronikker, kurs- og verkstedvirksomhet og en fagkonferanse.
Utviklingsprosjektet begynner formelt høsten 2025, men forarbeidet er allerede godt i gang.
– For den første delen av utviklingsprosjektet, har vi allerede et velfungerende forskningsdesign og vi har gjennomført 17 intervjuer som en pilotstudie. I fortsettelsen blir det viktig å innrette designet enda tydeligere mot kombinasjonen breaking/graving, samt sikre at vi klarer å rekruttere nok informanter fra redaksjoner av alle størrelser i alle landsdeler og fra alle mediekonserner, sier Bjerknes.
Trenger tilgang til redaksjonene
Bjerknes tror den største utfordringen blir de etnografiske undersøkelsene.
– Det gjenstår en viktig jobb med å få tillatelser til å få full tilgang til noen utvalgte undersøkende prosjekter, men jeg har veldig tro på at SUJOs unike posisjon i mediebransjen vil fungere som en portåpner her», sier Bjerknes.
– Mitt inntrykk er at folk kjenner oss nå. Mange norske journalister og ledere har tatt kurs og masteremner hos oss og de vet at SUJO er en seriøs aktør.
Han understreker at kunnskapsutviklingen skal skje på et fritt og selvstendig grunnlag:
–Gjennom å analysere og dokumentere norske redaksjoners undersøkende arbeid fra et selvstendig forskningsperspektiv, er målet vårt å utvikle ny kunnskap om denne formen for svært samfunnsnyttig journalistikk, avslutter Bjerknes.
Utviklingsprosjektet har et totalbudsjett på 3,3 millioner kroner over to år, med støtte fra Amediastiftelsen på 2,3 millioner kroner.
